etter glade dager følger tomme stunder
Så tomt det er her.
Så stille.
Stille, selv om byen brøler utenfor vinduet, brøler og viner og tuter, byen lever, men likevel er det stille her inne, i åttende etasje, jeg er alene, og det eneste jeg hører er lyden av stemmer som er på vei bort, ekko fra dagen i går og ukene som gikk.
Og jeg får ikke gjort noen ting, jeg åpner en bok for å lese, men klarer ikke fokusere på ordene, jeg prøver å skrive meg videre på en oppgave, men jeg klarer ikke konsentrere meg, nei, det går ikke, jeg får ikke gjort noen ting, og jeg tenker at dette får være dagen for å omstille seg.
Vende tilbake til virkeligheten.
For det tar på å være vitne til at to verdner møtes, to av mine verdner, mitt Norge, mitt Thailand, det tar på når mamma og Øyvind plutselig er her, hos meg, her hvor alt er så annerledes, ja, min thailandverden er så forskjellig fra den verdenen vi hører til i sammen, osloverdenen, norgeverdenen, og det tar på å få disse bitene til å passe sammen, å forstå hva som er hva, hva som hører til hvor, det går fint mens det står på, det er etterpå det smeller, når det er over, når de drar.
Da de dro.
Ja, etter to uker i Bangkok og på Koh Samui dro mamma og Øyvind tilbake til Norge i dag, og jeg minner meg selv på at alt er tilbake til det vante, det er jo normalt at jeg er her, og de er der, men jeg er ikke så lett å overbevise i dag, følelsene tar overhånd, og det føles tomt og stille, og jeg er litt usikker på hvor jeg skal gjøre av meg, så jeg sitter her og tenker at det er lov med en timeout, lov med en omstillelsesdag, ja, det er lov, det er nødvendig.
Jeg tror det kalles savn.
min såkalte blogg 
Det skjønner jeg så godt, at du kjenner på savnet når de akkurat har vært hos deg. Veldig godt å ha dem der, også blir de part i alt du ser og gjør der … og når de drar, merkes tomrommet så veldig. Ta deg tid, kjenn på følelsen og gi deg selv lov til å være litt trist – så kommer det seg. Så kan du løfte blikket og være helt og fullt i din tilværelse, hvor du nå er. Og huske at de ville se hvordan du har det, de er glade i deg og de reiser hjem med verdifulle minner om at du har det bra 🙂 så kan du glede deg til dere sees igjen! 🙂 Klem på deg!
Tusen takk for fine ord!
Og ja, det hjalp å ta en liten timeout, i dag føles alt så mye bedre 🙂
Du får liksom sagt det du Anniken, nok en gang, fantastisk skrevet!
Jeg kjenner fölelsen så inderlig vel! Vi er da i familie. Men det går ikke over. Etter 11 år blir faktisk ikke fölelsen annerledes. Hver gang. Selv om avstanden ikke er på langt när som din. Jeg tröster meg med at det egentlig er ganske fint at det er sånn!!
Okontrollerte følelser. Det er lov og det er fint.
Det kan kalles savn. Sterke bånd. Og kjærlighet!
Tusen takk, Marte!
Ja, jeg tenker også at det egentlig er ganske fint, det hadde jo vært verre om man ikke følte noe som helst, ikke savnet.
Forøvrig savner jeg deg også, og lurer på når vi får sett hverandre igjen!
nice pictures!! 🙂
thank you so much!
Et fantastisk opphold og besøk hos deg har det vært , hver dag med nye inntrykk og opplevelser , hvor du la alt til rette for at jeg skulle ha det fint.:)
Bangkok, byen over alle byer med alt det den rommer , til paradis øya Koh Samui med en verden jeg ikke visste om , en verden jeg gjerne skulle ha vært lenger i sammen med deg.
Det var ikke med lett hjerte jeg reiste hjem i natt 😦 da jeg stod på balkongen i 54 etasje på State Tower og sa farvel til deg og Bangkok skjønte jeg ikke helt at du skulle være igjen og at det anntagelig går et år til neste gang vi møtes .
Men i denne kaos byen har du valgt å ta din mastergrad og jeg er dypt imponert. Både over at du greier å leve en normal hverdag her og ditt studie.
Det var så fint å se hvordan du hadde det og hvor godt du trives. verdifulle minner som jeg tar med meg som er godt å ta fram når jeg tenker på hvordan det står til med deg.
Dette er skrevet i jeg form , men Øyvind er også med på alt dette.
GLAD I DEG:) Mamma
Fine bilder :):):)
Det er godt å høre at dere hadde det fint! Dessuten går jo tiden ganske fort, syns jo egentlig ikke det er spesielt lenge siden jeg satt med sommerfugler i magen i leiligheten deres og hadde nedtelling for å reise hit. Så moralen er: Snart er jeg tilbake!
Godt beskrevet, Anniken! Til å kjenne seg igjen i. For eksempel da du dro til Thailand for snart et år siden. Selv om du hadde vært langt borte hjemmefra før det. Men Vadsø og til og med Dublin er nå nærmere enn Bangkok. Men nå gleder jeg meg til Thailand-besøk om drøye to måneder. Det går fort. Hilser ellers fra den svenske skjærgården som akkurat nå byr på sånn passe skandinavisk sommervær. Men morgenbad hver dag. Noe annet skulle tatt seg ut. Klem fra din far
JAA, det gleder jeg meg også til, det er jo ikke lenge til i det hele tatt! Forøvrig syns jeg nå at svensk skjærgård i sånn passe vær høres helt flott ut, jeg! Varme får dere når dere kommer hit, det er helt sikkert. Gleder meg til å høre mer om hvordan dere har hatt det!
Du skriver så fint…
Tusen takk, Annika!