drømmen om de burmesiske jentene

For tiden går det mye i lesing. Skolerelatert lesing, sådan. For lærerne mine, de er ikke uforberedt når de kommer til forelesning, de har derimot brukt tiden på forhånd godt, de har lett gjennom bokhyllene sine, gjennom artikkelkatalogene og de akademiske papirene sine, og når de dukker opp, da har de med seg en god bunke, det er anbefalte bøker og obligatoriske tekster. 

Jeg har foreløpig til gode å gå løs på de obligatorsike tekstene, og koser meg istedet med en anbefalt bok, The River of Lost Footsteps, skrevet av Thant Myint-U. 

Og da tenkte jeg å dele noen fine ord med dere, hentet fra side 187 i boka, der Thant Myint-U siterer Rudyard Kipling:

Personally I love the Burman with the blind favouritism born of first impression. When I die I will be a Burman, with twenty yards of real King’s silk, that has been made in Mandalay, about my body, and a succession of cigarettes between my lips. I will have the cigarette to emphasise my conversation, which shall be full of jest and repartee, and I will always walk about with a pretty almond-coloured girl who shall laugh and jest too, as a young maid ought. She shall not pull a sari over her head when a man looks at her and glare suggestively from behind it, nor shall she tramp behind me when I walk: for these are the customs of India. She shall look all the world between the eyes, in honesty and good fellowship, and I will teach her not do defile her pretty mouth with chopped tobacco in a cabbage leaf, but to inhale good cigarettes of Egypt’s best brand.

Tyngden bak sitatet forsvinner riktignok litt noen sider senere, der Thant Myint-U avslører at Kipling bare tilbragte en halv dag av sitt liv i Burma.