Skip to content

å bare sitte der og la tiden flyte forbi

februar 8, 2011

(For English, scroll down.)

(Først vil jeg bare si at jeg er så veldig glad for at så mange leste og kommenterte og delte med andre min historie fra tigertempelet i Kanchanaburi, for det første fordi det er en viktig sak, for det andre fordi jeg blir glad, stolt, varm inni meg når det jeg skriver fører til rekorder, og denne gangen ble det både leserrekord og kommentarrekord, og til tross for sakens alvor, så må jeg smile litt likevel, jeg smiler fordi dere er så fine. Så. Tilbake til saken. Vi er fortsatt i Kanchanaburi, der det heldigvis er mer å se enn mishandlede tigere.)

Kanchanaburi.

Omringet av høye, myke fjell, eller, jeg vet ikke, det er vel bare det at de ser så myke ut, de fjellene, evig omringet av dis, av tåke, av et tynt slør som mykner konturene, ja, fjellene ser myke ut, og jeg tenker at om jeg skulle gå meg vill der oppe, da ville jeg bare forsvinne, fjellet ville bre seg over meg, pakke meg inn, som om det var av bomull, grønn, gråblå bomull, ja, går jeg meg vill der oppe, da forsvinner jeg.

Så jeg går meg ikke vill der oppe, jeg går ikke opp dit i det hele tatt.

For Kanchanaburi har også en elv.

Ja, Kanchanaburi har en elv, og den heter Khwae Yai, selv om den ikke alltid har hett det, før het den nemlig Mae Klong, og mye av den heter det fortsatt, bare ikke akkurat der den renner forbi Kanchanaburi, for der er det nemlig en bro, og denne broen ble bygget av soldater japanerne hadde tatt til fange under andre verdenskrig, og sivile også, for japanerne ville ha en raskere vei fra Bangkok til Burma, og dermed satte de folk i sving, en ny toglinje og en ny bro skulle det bli, og sånn ble det, men mange, mange mennesker døde underveis, 13.000 soldater, minst 80.000 sivile, og sånt skrives det bok om, og sånne bøker lages det film av, og både boken og filmen fikk navnet Broen over Kwai, selv om elven altså het Mae Klong, og for å unngå flere misforståelser, så ble elven omdøpt akkurat der, og nå heter den Khwae Yai, og renner forbi Kanchanaburi, og midt mellom Kanchanaburi by og den berømte broen, der er det noen få gjestehus, og noen av dem har bygget rom oppå flåter, og vi har selvfølgelig funnet oss et sånt rom, min kjære og jeg, og derfor er det ikke noe poeng i å oppsøke fjell av bomull, vi bor jo på en elv.

Ja, vi bor på en elv, og vi er heldige, for halvparten av rommene på flåten vender inn mot land, men vi har fått plass på den andre siden, og vi kan sitte på verandaen vår og se på vannet som flyter forbi, verden som flyter forbi, på båtene som kjører så spruten står etter dem, på båtene som flyter sakte, sakte, på trærne på den andre siden, på fjellene, på lysene når det mørkner, på stjernene, og bortsett fra når de sprutende båtene passerer, så er det helt stille, eller, ikke helt, vi kan høre froskene og fuglene og firfislene, et plask i elva, en hund som bjeffer, men når du bor i Bangkok er det dette som er lyden av stillhet, froskene og fuglene og firfislene, og det er så fint å sitte på denne verandaen, å høre på stillheten, se verden flyte forbi, tiden flyte forbi.

—————————————

(IN ENGLISH)

(First I just want to say that I am so very happy that so many read and commented and shared with others my story from the Tiger Temple in Kanchanaburi, firstly because it is such an important issue, and secondly, because I become happy, proud, all warm inside me when what I write leads to records, and this time I had more readers than ever and more comments than ever, and despite the fact that the story is both sad and serious, I have to smile just a little, I smile because you are so beautiful. So. Back to today’s story. We are still in Kanchanaburi, where it fortunately is more to see than abused tigers.)

Kanchanaburi.

Surrounded by tall, soft mountains, or, I don’t know, I guess it’s just that they look so soft, the mountains, surrounded by an eternal mist, fog, a thin veil that softens the contours, yeah, the mountains look so soft and I’m thinking that if I were to get lost up there, then I would just disappear, the mountain would swell around me, tuck me in, as if it were made of cotton, green, gray-blue cotton, yeah, if I get lost up there, then I’ll disappear.

So I’m not getting lost up there, in fact I don’t get up there at all.

Because Kanchanaburi also got a river.

Yeah, Kanchanaburi got a river, and it’s called Khwae Yai, even though that hasn’t always been its name, it used to be called Mae Klong, and actually much of it still is, just not the part of it that runs past Kanchanaburi, cause there it is a bridge, and this bridge was build by war prisoners captured by the Japanese during the Second World War, and civilians had to help them, the Japanese wanted a quicker route between Bangkok and Rangoon in Burma, and therefore they put people at work, building a new train line and a new bridge, but so many people died along the way, 13,000 soldiers, at least 80,000 civilians, and when the war was over, a book was written based on this story, and a movie was made based on the book, and both the book and the movie were called The bridge over the river Kwai, even though the river’s name was Mae Klong, and to avoid further misunderstandings, the river was just renamed at that spot, and now the river that flows by Kanchanaburi is called Khwae Yai, and halfway between Kanchanaburi town and the famous bridge, there are a few guesthouses and some of them have rooms built on floats, and of course we had to find a room like that, my boyfriend and I, and so we did, and therefore there is no point in seeking out the mountains of cotton, what do you need mountains for when you live right on a river.

We live right on the river, and we are fortunate, cause half of the rooms on the float are facing land, but we’ve got a room on the other side, the right side, and now we can sit on our terrace, just watching the water floating by, the world floating  by, the boats that are running so fast that white foam of water rices behind them, the boats that float slowly, slowly, the trees on the other side, the mountains, the lights when it gets dark, and the stars, and except when the fast boats pass, it is completely silent, or, not completely, we can hear the frogs and birds and lizards, a splash in the river, a dog that barks, but when you live in Bangkok, this is the sound of silence, frogs and birds and lizards, and it is so wonderful to sit on the terrace, listening to the silence, watching the world float by, time float by.

Advertisements
8 kommentarer leave one →
  1. februar 8, 2011 7:44 pm

    Magisk! … som du skriver! Klem

    • februar 9, 2011 6:00 am

      det er så hyggelig at det oppleves som magisk for andre enn meg også, takk 🙂

  2. februar 8, 2011 9:54 pm

    Bilde nr 5 var virkelig flott – tempel i silhuett og stjerner på himmelen. Jeg kan kjenne den gode lummerheten om kvelden gjennom bildet.

    Jeg så nettopp en artikkel et-eller-annet-sted om at det å planlegge en tur gir økt lykkefølelse – kanskje mer enn å gjennomføre turen. Så nå skal jeg snart planlegge litt:-)

    Ha en riktig flott uke!

    • februar 9, 2011 6:02 am

      Tusen takk, og ja, jeg er ganske fornøyd med det bildet jeg også 🙂

      Jeg har ingen problemer med å tro på den artikkelen, jeg driver selv og planlegger en to måneders tur til Filippinene, og er ganske så lykkelig. Så det anbefaler jeg på det sterkeste, og er spent på å høre hvor turen skal gå!

      Ha en flott uke selv, du!

  3. Kristin Renslo permalink
    februar 10, 2011 9:54 pm

    Nydelig beskrevet,vi er tilstede sammen med dere når vi leser.

    🙂 Mamma og Øyvind

  4. februar 21, 2011 6:14 pm

    Gripende sterkt, både tekst og bilder

    • februar 22, 2011 1:32 pm

      Tusen takk, det er så fint å høre at det jeg skriver treffer noen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: