Skip to content

på nattoget

januar 24, 2011

(Også dette innlegget er en slags fortsettelse, på sett og vis blir de vel alle det, og nå skal vi tilbake til Laos, vi har hatt noen fine dager i Vientiane, byen der tiden går litt saktere, og vi har vært i bryllupet til Nok og Alom, der det ikke skortet på verken whisky eller kjærlighet. Nå er bryllupet over, det er mandag og vi har tenkt oss tilbake til Bangkok, vi reiser med tog, nattog, og vi gleder oss til en hvit kveld, en alkoholfri kveld. Enn så lenge.)

Ja, enn så lenge, for egentlig tar den slutt før den har begynt, den hvite kvelden, ja, før togturen har begynt også, for noen timer før avreise blir vi hentet av brudeparet, de vil at vi skal spise lunsj sammen, og det vil jo vi også, så vi blir med dem og noen av vennene deres til en bufférestaurant på flyplassen, den har nemlig så godt rykte på seg, buffeen på flyplassen, spis så mye du vil for ti dollar, og ja, drikk så mye du vil også, så vi gjør det, vi spiser og drikker så mye vi vil, ølglass og vinglass fylles og tømmes i takt med at stekt fisk avløses av biff avløses av frukt, og vi tenker at jaja, det skader jo ikke med noen glass nå, det er jo så tidlig på dagen, og på toget skal vi bare sove, kvelden blir fortsatt hvit, den gjør det.

Feil.

Den gjør ikke det, vet du.

Nei, den gjør ikke det, for da vi finner setene våre på toget, skjønner vi at vi ikke kommer til å få sove stort likevel, på gulvet er det kakerlakker, på veggene er det kakerlakker, de er små, men de er mange, de er overalt, og vi spør om å få bytte seter, men får ikke lov, og da er det bare en løsning i sikte, og det er restaurantvogna, så vi karrer oss bakover til restaurantvogna, og tenker at her blir vi, ja, vi blir i hvert fall en stund, om vi drikker noen øl synes vi sikkert ikke kakerlakkene er så skumle etterpå, så vi bestiller en øl og ser ut av vinduet og venter på at toget skal kjøre, på at vi skal være underveis, på at natten skal nærme seg dag, på at vi skal våkne opp til Bangkoks kaotiske gater, det skal visst ta tolv timer, en lang natt på nattoget.

Men den blir ikke så lang, likevel.

For da toget beveger seg, er det bevegelse i restaurantvognen også, lyden på musikken skrus opp, ølflasker åpnes, whiskyflasker åpnes, og i midtgangen mellom bordene blir det stadig trangere, og det er de ansatte på toget som tar plass, en av dem har nemlig bursdag, og bursdager er til for å feires selv om man er på jobb, og musikken er høy og whiskyflaskene mange og i midtgangen danses det og mat kommer på bordet, pølse og skjell og kylling og gris, det er fest på nattoget, og utenfor fyker verden forbi, en mørk verden, en adskilt verden, når toget stopper, stopper festen også, musikken dempes, togvertinnene ønsker nye gjester velkommen, gir dem mat, et sted å sove, og så kommer de tilbake igjen, og toget kjører igjen, og lydnivået stiger, vi er på nattoget, det er her det er fest.

(Og sånn går timene, og da vi omsider går og legger oss har vi blitt litt modigere også, lakenene er rene og kakerlakkene ute av syne, og ute av syne er ute av sinn, og vi legger oss og sover og er våkne og sover litt igjen og pluselig er vi i Bangkok og vi er slitne, men ganske glade likevel.)

—————————-

(IN ENGLISH)

(Also this post is a kind of a continuation, it seems like all my posts turn out that way, and now we’re going back to Laos, we’ve had some beautiful days in Vientiane, the city where time passes by more slowly, and we’ve been in Nok and Alom’s wedding, where it didn’t lack of whisky and love. Now the wedding is over, it’s Monday and we’re heading back to Bangkok, we’re going by train, night-train, and we’re looking forward to a white night, a night without alcohol. Let’s see how that goes.)

It’s just to admit, it doesn’t go very well, actually the white night ends before it even started, yeah, before the train journey has started as well, because a few hours before we’re taking off, the bride and groom are picking us up, they want us to eat lunch with them and their friends, and we want that too, so we accompany them to a buffet restaurant at the airport, cause it has so good reputation, this buffet at the airport, eat all you want for ten dollars, and drink as much as you want too, and that’s just what we’re doing, we’re eating and drinking as much as we want, the beer glasses and wine glasses are filled and emptied, just as the fried fish is followed by steak is followed by fruit, and we think that oh well, it doesn’t hurt with a few drinks now, it’s still so early, and we can still sleep on the train, the night will still be white.

Wrong.

The night is far from white.

Yes, the night is far from white, cause when we find our seats on the train, we understand that we are not going to get much sleep, on the floor there are cockroaches, on the walls there are cockroaches, they are small, but they are many, they are everywhere, and we try to change seats, but are not allowed, and it is only one solution, and that’s the restaurant car, and so we walk there, thinking that we’re going to stay, at least for a while, and if we have some beers, we will probably forget about the cockroaches, and so we order a beer and sit looking out the window, waiting for the train to leave the station, waiting for being on our way, for the night to turn to day, for waking up to Bangkok’s chaotic streets, it’s supposed to take twelve hours, a long night on the train.

But it isn’t so long.

Cause when the train starts moving, it is motion inside the restaurant car as well, the sound of music gets louder, beer bottles are opened, whiskey bottles are opened, and more and more people are standing in the aisle between the tables, and it is mostly the staff, one of them has her birthday today, and what’s the point with birthdays if you are not to celebrate, so what if you are working, and the music is loud and the whiskey bottles many, and in the aisle people are dancing, and soon there is food on the table, sausages and shells and chicken and pig, it’s a party on the night train, and outside the world whizzes by, a dark world, a world apart, and when the train stops, the party stops too, the music is muted, and the staff welcome new guests, give them food, a place to sleep, and then they are back again and the train is running and the volume increases, we are on the night-train and this is where the party is.

(And so the hours pass, and when we finally go to bed, we’ve become a little braver, and the sheets are clean and the cockroaches out of sight and out of sight is out of mind, and we go to bed and are sleeping and waking and sleeping a bit again, and suddenly we are in Bangkok and we are tired but quite happy still.)

Reklamer
4 kommentarer leave one →
  1. januar 24, 2011 7:34 pm

    Haha, nattåg i Thailand ftw! Åkte neröver från Bangkok mot Koh Samui julen 2008, och fick närmast chock när jag kom in i restaurangvagnen på natten, hehe.

    Var ju disco deluxe, eftersom den ena servitrisen drog på thai-dunka-dunka-musik på stereon – som hade en rätt stor sub. Och den ena kocken (som såklart var en rätt chubby lady boy, med alltför mycket smink) verkade flörta sanslöst med mig på bordet där jag satt för mig själv, från inuti kökskroken.

    På bordet vid sidan av mig satt ett medelålders backpackingpar från Tyskland och pratade massa massa om sina resor medan dom drack öl på öl på öl.

    Framför mig, på ett annat bord satt var en eller två rätt gamla thaigubbar och söp sprit som fan, medan dom åt stark mat. Och nötter, om jag inte minns fel.

    Minns i alla fall att jag ångrade mig som en gris för att jag inte hade med nån recorder, så man kunde fångat den hyperaktiva nattstämningen. Var väldigt tråkigt att resa ensam då alltså, ingen jag kunde sitta och kommentera alla konstigheter till! Bild torde jag inte ta, eftersom den där kocken stirrade på mig konstant tills jag hade druckit upp min öl.

    Och gick tillbaka till sängen i sovvagnen.

    • januar 25, 2011 4:01 am

      Hahaha, nattog altså, jeg elsker at du også har opplevd dette!

      Og, ja, det er fint å reise sammen med noen når man opplever sånt altså, det er så deilig å ha noen å dele det med. Da hadde sikkert ikke ladyboy-kokken vært så ivrig heller, hehe.

      Åh, kanskje vi skal kjøre litt tog når dere kommer hit! Ja!

  2. januar 27, 2011 4:08 am

    Fest på nattoget, haha, jeg liker det! ^^ Høres ganske fantastisk ut, jeg må si det!

    • januar 28, 2011 12:15 pm

      Ja, det var jo ganske så fantastisk også, helt klart noe for nsb å sjekke ut 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: