Skip to content

hjemme hos

januar 18, 2011

(For English, scroll down.)

Vi rusler bortover en sidegate et sted i Bangkok, vi er på nye trakter, på leting etter nye syn, nye steder, nye opplevelser, og vi rusler bortover denne sidegaten mens vi stadig vurderer å snu, for her er så mørkt, ingen gatelys, ingen opplyste vinduer, bare grå fasader, mørkt, men så går vi videre likevel, for her er folk også, de sitter i veikanten, på plaststoler, på motorsykler, de sitter der i mørket, skravler, ler og skåler, det er liv i mørket, og vi går videre, bare litt til.

Så plutselig.

Så plutselig går vi forbi en opplyst fasade, og utenfor står det en mann, han vinker og han smiler og vi smiler tilbake, men fortsetter videre likevel, et skritt, to, så ombestemmer vi oss, vi snur og mannen smiler bredere, welcome, sier han, welcome to Sam’s Fish and Chips, og det er han som er Sam, og nå vinker han oss mot vindeltrappen som snirkler seg opp til taket hans, det grønne taket, for her er trær og blomster, frukt og bær, her er restaurantbord, bardisk og kjøkken og en hel familie, vi er hjemme hos Sam og vi er på restaurant og det er akkurat sånn han ville ha det, da han for en tid tilbake rev det gamle huset sitt for så å bygge nytt, han ville ha restaurant og kona ville ha hage, og så kombinerte de det, og her er vi da, i hagen til kona i restauranten til Sam, og vi tenker at det ikke kan bli stort bedre enn dette.

Om det ikke hadde vært for Pablo, da.

Pablo, den filippineske trubaduren, han som dukker opp ved bordet vårt mens vi spiser, han som spør om vi har en ønskelåt, men som avbryter ossfør vi rekker å si noe, what about Frank Sinatra, sier han, og så er han i gang, I did it my way, synger han, og han gjør det på sin måte, han også, og han gir seg ikke, nei, han gir oss sanger og vi gir ham øl, og sånn går timene, og de går fort, og plutselig er det sent og kjøkkenet skal stenge, men det gjør ingenting, festen er ikke over, det er mer vin igjen.

Ja, det er mer vin igjen, og festen er ikke over, for nå setter Sam seg ned også, dagens kjøkkentjeneste er over, og vinglasset kan fylles på nytt, både hans glass og gjestenes glass, this is on the house, sier han, og han deler ut vin og øl og etterpå nytter det ikke å gå ned vindeltrappen uten å ønske seg tilbake, alltid ønske seg tilbake.

(Ja, Sam’s Fish and Chips er et sted å vende tilbake til, og vi har kommet tilbake mange ganger allerede, senest på lørdag, da vi okkuperte hele taket sammen med vennene våre, for Lars fylte år, og vi feiret med fire retter, vin og kake og det var så fint, så veldig veldig fint.)

————————————

(IN ENGLISH)

We walk along a side street somewhere in Bangkok, looking for something new, a new place, new food, new experiences, and we walk along this side street, all the time thinking about turning back, it’s so dark here, there are no streetlights, no lights in the windows, just gray walls, darkness, but we walk on, cause here are people too, they sit on the side of the road, on plastic chairs, on motorcycles, they sit there in the dark, chatting, laughing, drinks, there’s life in the darkness, and we move on, just a bit longer.

Then suddenly.

Then suddenly we walk past an enlightened building, and outside stands a man, he waves and he smiles and we smile back, but yet we continue walking, one step, two, then we change our minds, we turn back and the man smiles wider, welcome, he says, welcome to Sam’s Fish and Chips, and he is Sam, and now he waves us towards the spiral staircase winding its way up to the roof, the green roof, cause here are trees and flowers, fruits and berries, here are tables, and a bar and kitchen and a whole family, we are in Sam’s home and we are in a restaurant and this is just the way he wanted it to be when he tore the old house down, just to build a new one, he wanted a restaurant and his wife wanted a garden, and then they combined it, and here we are, in the wife’s garden in Sam’s restaurant, and we’re thinking that this is as good as it gets.

Until we meet Pablo.

Pablo, the Filipino guitarman who shows up at our table while we’re eating, asking if we have a request-song, but answering the question himself, what about Frank Sinatra, he says, and he starts singing, I did it my way, he sings, and he also does it his way, and he’s not going to stop, he gives us songs and we give him beer, and this is how the hours go by, and suddenly it’s late and the kitchen are closing, but that doesn’t matter, the party isn’t over, it’s more wine left.

Yeah, it’s more wine left, and the party isn’t over, cause now Sam is sitting down too, today’s work on the kitchen is done and the wine glass can be filled again, both his glass and the guests’ glasses, this is on the house, he says, and he hands out wine and beer and afterwards it’s not possible to walk down the spiral staircase without wanting to come back, always wanting to come back.

(Yeah, Sam’s Fish and Chips is a place to return to, and we’ve come back many times already, most recently on Saturday, when we occupied the roof with our friends, it was Lars’ birthday, and we celebrated with four dishes, wine and cake, and it was so wonderful, so very very wonderful.)

Advertisements
10 kommentarer leave one →
  1. Lars permalink
    januar 18, 2011 2:24 pm

    Sam er en av hovedgrunnene til at jeg kommer til å savne Bangkok når vi reiser herfra

  2. Far permalink
    januar 18, 2011 6:09 pm

    Hmm, kanskje jeg må tilbake til Bangkok….? Høres ut som et trivelig sted!

  3. januar 19, 2011 2:29 pm

    åh, det hørtes magisk ut! som en oase i bangkok som jeg ellers husker som litt skummelt, litt grått, men veldig livlig. fine bilder også!

    • januar 19, 2011 4:26 pm

      Det er helt klart en oase, ja, og det er nødvendig å finne noen sånne steder for å trives her i lengden, altså, det er jeg ganske så sikker på. og takk! 🙂

  4. januar 21, 2011 11:28 am

    sykt herlig!
    hilsen rastløs og reiselysten

    • januar 21, 2011 2:35 pm

      Hehe, om du kommer hit en tur, skal jeg ta deg med til Sam, jeg lover!

  5. januar 23, 2011 11:10 pm

    Tusen takk for tips og kommentarer! Skal sjekke ut siden, høres veldig bra ut!! Hvordan er livet om dagen?

    Dette stedet høres HELT FANTASTISK ut. Neste gang jeg skal til Bangkok, MÅ jeg dit. Sam, blitt nesten glad i han bare av den vakre teksten og bildene dine! Nydelig, Anninken! Du burde skrive bok og illustrere selv. ELSKER bloggen din. ❤

    Klem

    • januar 24, 2011 6:15 am

      Åh tusen takk, nå ble jeg glad! Dessuten er det godt det skinner gjennom i teksten hvor fantastisk Sam er, for det er virkelig en fantastisk mann og et fantastisk sted.

      Her er livet ganske så greit, travelt, men fint! Hva med deg?

      🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: