Skip to content

med lukt av kanel

januar 5, 2011

(For English, scroll down.)

(Selv om vi skriver 2011 nå, er jeg fortsatt litt opphengt i 2010, det er jo ennå historier jeg ikke har fortalt, så jeg fortsetter bare, jeg, med min beretning fra da pappa var på besøk i oktober, og vi har akkurat tilbrakt én natt i Saigon, men én natt går fort, nå er den over, og vi har allerede fløyet videre, og landet på øya Phu Quoc.)

 

Ja, vi har landet på øya Phu Quoc, den vietnamesiske øya som egentlig ligger nærmere det kambodjsanske fastlandet enn det vietnamesiske, men i Vietnam er vi, på en øy, og for en øy, det er så mye som virker urørt her, de grønne åskammene, for eksempel, eller havet, havet der bare fiskebåtene driver rundt, her er ingen bananbåt, ingen vannski, ingen flytende skuter til leie, ja, eller stranden, på denne øya er strendene tilnærmet urørte, et par solsenger her og der, noen massasjedamer, men ellers bare sand, urørt sand.

Og lukten av kanel.

Ja, her lukter alt kanel, alt er kanel, vi bor på en kanelplantasje av et hotell, og lærer fort at kanel kan brukes til mer enn risgrøt, her er kanel i syltetøyet, kanel i pannekakene, kanel i drinken, her er røkelse med kanelduft, ja, selv hendene mine lukter kanel etter at jeg har vasket dem i, ja nettopp, kanelsåpe, og det lukter så godt, og jeg er i kanelparadis, øyparadis.

Og vi lever late dager her i øyparadiset, her er sol og sand, saltvann og bassengvann, her er øl og drinker, med kanel, uten kanel, her er palmesus og evig horisont, og her lever vi late dager, vi leser, svømmer, spiser, er, og det er så fint, så veldig veldig fint.

 

(Dette til tross for at idyllen ble brutt allerde første kveld. Men det er en annen historie.)

 

————————————–

(IN ENGLISH)

with a smell of cinnamon

(Although we write 2011 now, I’m still a little hung up in 2010, you see, there are still stories I haven’t told, so let me just continue, I’ll continue with my stories from when my dad was visiting me in October, and we have just spent one night in Saigon, but one night passes quickly, and now it’s over, we have already landed on the Phu Quoc island.)


Yes, we have landed on Phu Quoc, the Vietnamese island which is actually closer to the mainland of Cambodia, but in Vietnam we are, on an island, and what an island, there is so much that seems untouched here, the green hills, for example, or the sea, the sea where only fishing boats float around, here is no banana boat, no water skiing, no jet skis for rent, yeah, or take the beach, on this island, the beaches are almost untouched, a couple of sun beds here and there, some massage ladies too, but otherwise just sand, unspoiled sand.

And the smell of cinnamon.

Yes, here everything smells cinnamon, is cinnamon, we’re staying on a hotel that is also a cinnamon plantation, and quickly we learn that cinnamon can be used for more than rice pudding, here are cinnamon pancakes, cinnamon mixed with jam, cinnamon in the drinks, here, the incense is made out of cinnamon, yeah, even my hands smell of cinnamon after I’ve washed them in, yes, cinnamon soap, and it smells so good, I’m in a cinnamon paradise, island paradise.

And we live lazy days in this paradise of sun and sand, salt water and pool water, beer and drinks, with cinnamon, without cinnamon, this paradise of palm trees and eternal horizon, here we live lazy days, reading, swiming, eating, and it is so wonderful, so very very wonderful.

 

(And this is despite the fact that already the first night, the idyll was broken. But that’s another story.)

Advertisements
8 kommentarer leave one →
  1. januar 5, 2011 3:16 pm

    ok, greit at det er utrlig fint og spesielt med nordnorsk mørketidslys, men det DER hadde ikke skada heller 😉

    • januar 5, 2011 4:44 pm

      hehe, nei, det er ikke aller verst dette heller, altså! kanskje vi kunne byttet litt, sånn innimellom?

  2. januar 5, 2011 11:20 pm

    Jeg drømmer meg helt bort her jeg ser bilder (takk for hunden!) og leser… Men så titter jeg bort på min firbeinte som herja i sneen i fjæra for en drøy time siden, mens jeg tusla rundt i boblebukse og dunjakke og gleda meg over synet. Så jeg unner deg opplevelsen helt uten å misunne deg 🙂 Jeg gleder meg stort over å få del i dine opplevelser…igjen!

    • januar 6, 2011 4:13 am

      Så herlig å høre, det er lite som er bedre enn å være fornøyd med det en har selv! Jeg gleder meg forøvrig over å få ta del i dine opplevelser oppe i nord, da kan jeg drømme meg litt bort, jeg også 🙂

  3. januar 6, 2011 2:35 am

    oh what a wonderful place!!

Trackbacks

  1. alt som lurer i mørket « min såkalte blogg
  2. Norske turister, studenter og reisende i Vietnam | Vietnamkrigen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: