Skip to content

med lue i bangkok

desember 17, 2010


(For English, scroll down.)

Jeg tar meg i å tenke meg to og et halvt år tilbake i tid, tilbake til Vadsø, ja, det er sommer, og jeg bor i Vadsø,og det er juli, men ennå har jeg ikke kjent varmen på kroppen, varmen fra sola, fra jorda, og det til tross for at sola er her, den er her hele tiden, døgnet rundt er sola her, men det virker liksom som om midnattsola skinner sterkere enn dagsola, og det blir ingen varme ut av det, det er juli og ti grader. Åtte. Tolv.

Men så en dag.

Så en dag skinner sola så sterkt den bare kan, yr.no forteller meg at det er tjueén grader utenfor døren min, og jeg skal jobb, men jeg tar på meg en lett sommerkjole likevel, vi er i midten av juli, og Vadsø har årets første sommerdag, ordentlige sommerdag, og plutselig gleder jeg meg til alt, jeg gleder meg til å gå på jobb, til å komme hjem igjen, til alt, og jeg er ikke alene, for på stranden i Ytrebyen er barn og voksne, barna bader og de voksne bader og det er kaldt i vannet, men det gjør ingenting, for vi er i Vadsø i midten av juli, og opplever sommerens første sommerdag.

Sånn var det da.

Og sånn er det nå.

Nesten, i hvert fall, for jeg er jo ikke i Vadsø lenger, jeg bor i Bangkok, varme, varme Bangkok, der tretti grader føles som førti, luften er så tung, så fuktig, så klaustrofobisk, jeg er i Bangkok, ikke Vadsø, og det er desember, ikke juli, men likevel føler jeg det samme, for yr.no forteller meg at temperaturen utenfor døren min er tjueén grader, og jeg reagerer på samme måte, plutselig gleder jeg meg til alt, til å skrive ferdig oppgaven min, til å gå og levere den, til å handle, til å vaske, ja, jeg gleder meg til og med til å vaske, det er kaldt ute, og jeg fylles med en boblende energi, og jeg vil gjøre alt med en gang, nå.

Og så tenker jeg at det er ganske rart, at de tjueén gradene som var så varme i Vadsø er så kalde i Bangkok. Ganske rart, men veldig fint.

———————————–

(IN ENGLISH)

I start thinking two and a half years back in time, back to Vadsø, yeah, it’s summer and I live in Vadsø, a small city in the far north and east of Norway, and it is July, but still I haven’t felt the heat on my body yet, the heat from the sun, from the soil, and this is despite the fact that the sun is here, it’s here all the time, day and night, but it seems somehow as if the midnight sun shines stronger than the daytime sun, during the day, there is no heat, it’s July and ten degrees. Eight. Twelve.

But then one day.

Then one day the sun shines so bright, and yr.no, an online weather forecast site, tells me that it is twenty-one degrees outside my door, and I’m going to work, but I still put on a thin summer dress, it is the middle of July, and Vadsø is experiencing its first day of summer, and suddenly I’m looking forward to everything, I’m looking forward to going to work, to come home again, to everything, and I’m not alone, cause on the beach children and adults are enjoying life as well, the children swim and the adults swim and the water is cold, but it doesn’t matter, cause we are in Vadsø in the middle of July, experiencing the first day of summer.

That’s how it was.

And that’s how it is.

Almost, at least, cause I am not in Vadsø anymore, I live in Bangkok now, in Bangkok where it’s so warm always, where thirty degrees feels like forty, where the air is so heavy, so moist, so claustrophobic, I’m in Bangkok, not Vadsø, and it’s December, not July, but still I feel the same way, because yr.no tells me that the temperature outside my door is twenty-one degrees, and I react the same way as I did two and a half years ago, suddenly I’m looking forward to everything, to writing the rest of my draft proposal, to go and deliver it, to go food-shopping, to clean, yeah, I’m even looking forward to cleaning the apartment, it’s cold outside, and I’m filled with a bubbling energy, I will do everything at once, now.

And I think that it is quite strange that the twenty-one degrees that felt so warm in Vadsø can feel so cold in Bangkok. Quite strange, but very nice.

Reklamer
10 kommentarer leave one →
  1. desember 17, 2010 8:58 pm

    Akkurat nå – når snoen hveser rundt hushjørnet og serverer bitende snøkrystaller – kunne jeg gjerne tenkt meg å bytte mine 10 blå med dine 21 røde. Men i morgen, når snoen har stilnet og solen skinner fra skyfri himmel og viser det vakreste vinterlandskap du kan tenke deg – da vil jeg ikke bytte…

    Riktig god helg i Bangkok:-)

    • desember 18, 2010 5:24 am

      Hehe, takk det samme! Eller omvendt, kanskje, akkurat nå når det faktisk er levelig her, så vil jeg ikke bytte, men bare vent, snart kommer nok den kvelende heten igjen, og da bytter jeg gjerne mot dine 10 blå, når som helst.

      Riktig god helg til deg også!

  2. desember 18, 2010 1:57 pm

    ..og etter å ha sett DENNE blogen ble jeg enda mer glad for at du liker my indian dream..Denne er jo virkelig så bra! Bilder, tekst og ikke minst design! Og overskriftene : ) Veldig inspirerende! Jeg skal følge med og anbefale deg videre! Helga

    • desember 19, 2010 9:39 am

      Åh, takk, så hyggelig å høre altså, og det er jo ingenting som er bedre enn at vi kan følge med på hverandre! 🙂

  3. desember 19, 2010 12:29 am

    ja, rart hvor annerledes det blir i andre land og hva man er vandt til! men jeg skulle gjerne byttet med deg nå, for her er det kaldt!;)
    / tuusen takk, så hyggelig at du likte det! Og takk, foreløpig er turen super siden Norge vant! 🙂

    • desember 19, 2010 9:41 am

      Og jeg skulle gjerne byttet med deg, i hvert fall for et par dager, hehe, med snø og alt. Og kanskje håndball-finalen 🙂

  4. desember 19, 2010 12:28 pm

    Å finne glede i de små ting, er god glede 🙂 Klem!

    • desember 20, 2010 10:31 am

      Ja, sant, og er det en ting jeg er flink til, så er det nok akkurat det 🙂

  5. kristin permalink
    desember 19, 2010 3:21 pm

    Jeg vil gjerne bytte…her er det minus 9 og blåser kuling…ikke bra…. og vi som skal høre på Sølvguttene. Det er jo helt topp :)_ men ikke det minste topp å stå i kø utenfor domkirken for å få en bra plasering. Kulda har vart siden 14 november – sist det var en så kald vinter var i 1966….lenge siden og jeg var 10 år.
    Så akkurat nå Anniken skulle jeg gjerne ha vært i Bangkok og feiret julen med dere…ikke bare pga varmen men fordi det hadde vært hyggelig og vært sammen.

    Klem

    • desember 20, 2010 10:33 am

      Håper dere overlevde sølvguttenekøen, og at konserten var fin! Ja, jeg skjønner jo at det kanskje begynner å bli litt i meste laget for dere der hjemme nå, altså, kulden er fristende for meg her i varmen, men man blir kanskje litt lei. Og kald.

      Neste jul, da skal vi være sammen vettu, det blir bra 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: