Skip to content

på jungeltur

desember 12, 2010

(Dette er en fortsettelse fra innlegget Et unntak, publisert forrige lørdag, altså den fjerde desember.)

Så vi søker ly for sola ved å klatre opp på lasteplanet tilhørende bilen til mannen som akkurat har tilbytt oss skyss, lasteplanet har tak og benker, og vi har skygge i ansiktet, vind i håret, og vi har takket ja til å bli kjørt til en nasjonalpark vi ikke skjønner hvor er, men det gjør ikke noe, at vi ikke skjønner, mener jeg, at vi ikke vet, for akkurat nå trengte vi bare å sitte litt, sitte i skyggen med vind i ansiktet, og vi kjører oppoppopp, opp og rundt en masse svinger, og det er flere i bilen, men de slippes av etter hvert, og snart er det bare oss og to jenter igjen, to jenter med en plan, de skal gå en tur til en liten landsby bebodd av en etnisk minoritet, men vi, vi har ikke en plan, vi skal bare gå litt vi, gå litt i nasjonalparken.

Så stopper bilen.

Her skal dere av, sier sjåføren, eller, han sier ikke det, men han går ut av bilen, åpner for oss, venter, skal vi av her, spør jentene, sjåføren nikker, skal vi av her, spør vi, sjåføren nikker igjen, før han skjønner at han må utdype litt, dere skal gå nedover der, sier han til jentene, mens han peker mot en bred, asfaltert vei, og dere, dere skal den veien, sier han til oss, mens han peker mot en smal vei uten asfalt som går oppover.

Innover.

Ja, veien er smal og uten asfalt, og den går oppover, innover, men før vi kan gå noe som helst sted må vi forsere en bom, forbudt område står det, jaha, tenker vi, uten egentlig å tenke det, vi ser skiltet, men går forbi likevel, og så går vi oppover, innover, inn i junglen, over oss tvinner smale trær seg sammen til et tett tak, grønne blader over oss, ved siden av oss, alt er så grønt, ikke lysegrønt, fordi lite lys slipper til, men mørkegrønt, nesten svart.

Også er det lyden, lyden av insektene, det er som vi står midt i et sageverksted, slipeverksted, jeg vet ikke hva slags verksted, den lyden de insektene lager ligner ingenting jeg har hørt andre steder enn i jungelen, men likevel føles det som om den ikke hører hjemme der, insektene viner, mens vi rusler oppover, innover, inn i jungelen.

Inn i mørket.

Og det er så mørkt, at vi bestemmer oss for å snu, hvorfor går vi egentlig her, spør vi hverandre, her, på forbudt område på en mørk vei, hvorfor fulgte vi ikke etter de jentene på den brede, asfalterte veien, og så snur vi, vi vil tilbake, og vi går nedover nå og vi går fortere, og plutselig ser vi noe som rører på seg, eller, plutselig ser Lars noe som rører på seg, og han roper, slange, roper han, og pappa hopper, for det er bare en ting i hele verden pappa er redd for, og det er slanger, og Lars roper og pappa hopper og jeg rekker så vidt å se en liten gulgrønn slange bukte seg inn i gresset i veikanten og faren er over, tror vi i hvert fall, men vi sakker ikke farten av den grunn, plutselig er veien så lang, hvor er den bommen, hvor er lyset.

Der.

Der er bommen, der er lyset, der er til og med litt utsikt, og vi fortsetter turen vår nedover i stedet, nedover i den retningen der det faktisk finnes folk, en campingplass med drikke til salgs, benker å hvile på, og et lite museum bestående av bilder av floraen og faunaen i nærområdet, og slangen vår er også representert, og den er giftig, står det, veldig giftig. Tror vi, da.

Historien gjør seg i hvert fall bedre sånn.

——————————–

(IN ENGLISH)

(This is a continuation from the post published last Saturday, December 4th, and if you didn’t read it then, you can do it now, by clicking here.)

So we seek shelter from the sun by climbing into the car belonging to the man who just have offered us a lift, the back part of the car has a roof and two benches, and we have shade in our face, wind in our hair, and we have agreed to be taken to a national park, which we don’t know where is, but it doesn’t matter, right now we just need to sit in the shade for a while with the wind in our face, while the car drives upupup, up and around a lot of turns, and there are several others in the car, but they are dropped off one after the other, and soon it’s just us and two girls left, two girls with a plan, they are going for a walk to a small village inhabited by an ethnic minority, but we, we do not have a plan, we’re just going for a walk in the national park.

Then the car stops.

You are off here, the driver says, or, he doesn’t say, but he walks out of the car, opens the door for us, and wait, and the girls ask are we off here, and the driver nods, and we ask are we off, and the driver nods again, before he realizes that he needs to elaborate a bit, you’ll go down there, he tells the girls, as he points to a wide, paved road, and you, you are going that way, he tells us, as he points to a narrow road with no asphalt at all that goes upward, inward.

Yeah, the road is narrow and without asphalt, and it goes upward, inward, but before we can go any place at all we have to pass a barrier and a sign that states prohibited area, oh, okay, we’re thinking, without really thinking about it, cause we see the sign but we pass it anyway and then we’re going upwards, inwards, into the jungle, over us tall trees are twisted together in a roof of green, green leaves above us, beside us, everything is so green, dark green, almost black.

And there is the sound, the sound of insects, it’s like we are in the middle of some kind of industrial factory, it sounds like nothing I’ve heard anywhere else than in a jungle, yet it feels like it doesn’t belong here, the insects scream, while we wander upward, inward, into the jungle.

Into the darkness.

And it’s so dark, that we decide to turn back, why are we here, we ask each other, here, in this prohibited area on a dark road, why didn’t we follow those girls on the wide, paved road, and we turn back, and we walk faster, and suddenly we see something moving or, suddenly Lars sees something moving, and he cries out, snake, he cries, and my dad jumps, cause it’s only one thing in the whole world my dad is afraid of, and that’s snakes, and Lars cries and my dad jumps and I just get a glimpse of a small yellowgreen snake disappearing in the grass on the side of the road, and the danger’s over, at least we think so, but still we are not slowing down, suddenly the road feels so long, where is the asphalt, where is the light.

Here.

Here is the light, here are even some views, and a road paved with asphalt, and we continue our trip, walking downhill now, down in the direction where there are actually people, a campsite with drinks for sale, benches to rest on, and a small museum consisting of images of the flora and fauna in the area, and our snake is also represented, and it is poisonous, the caption says, very poisonous.

At least we believe that was the snake we saw. It makes the story a bit better that way.

Advertisements
7 kommentarer leave one →
  1. desember 12, 2010 9:38 pm

    Drivende og spennende! Slanger, lyder og mørk jungel.

    Det er noe annet enn vinter og 15 blå:-)

  2. Far permalink
    desember 13, 2010 11:57 pm

    Vet ikke helt om det stemmer at det bare er slanger jeg er redd for her i verden. Men ja, slanger kommer høyt opp på listen. Og når noen, inne i en mørk jungel, høyt og ikke til å misforstå roper: SLANGE, ja, da er det betimelig å hoppe. Høyt. Antagelig mitt årsbeste i høydehopp.

    Men det var jo en fin tur og en fin opplevelse, dette også. Særlig en stund etterpå.

    • desember 17, 2010 5:15 pm

      Joda, det er bare det du er redd for i hele verden. Så det så 🙂 Og ja, det var vel kanskje betimelig å hoppe. Både da, og ved den senere anledningen, da den aktuelle slangen var død.

      Men ja, sånn i ettertid var det en meget fin tur!

  3. desember 16, 2010 8:58 pm

    Sv: Tack! Riktigt härliga bilder!

Trackbacks

  1. en natt i saigon « min såkalte blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: