Skip to content

oversvømmelse (type jul)

desember 9, 2010

Altså.
Jeg skjønner ikke hvordan det skjedde.

Her gikk jeg rundt og trodde  jeg hadde full kontroll på alt sammen, det er lenge til jul, tenkte jeg, der jeg satt og presset fram noen ord til masteroppgaven min, og det er lenge til første prosjektskisse skal leveres inn, tenkte jeg, da jeg ikke orket lete etter enda et akademisk ord, og i stedet fant fram et blankt ark for å notere ned hvem jeg skal kjøpe julegaver til.

God tid, til både det ene og det andre.
Trodde jeg, altså.

For jeg har jo ikke god tid. Ikke i det hele tatt, egentlig, for plutselig er det bare en uke til at dette førsteutkastet skal leveres inn, og to uker til at det skal presenteres i plenum, og det betyr at det er to uker til jul, to uker til julaften, og jeg må sende gavene mine med posten, og det har jeg jo ikke gjort, nei, selvfølgelig har jeg ikke gjort det, for det er nemlig ikke lenge siden at jeg kom på ideen om at jeg kunne lage noen av julegavene selv, en kjempegod idé, syntes jeg selv, helt til jeg hadde kjøpt inn materialet, for herregud, å lage ting tar jo tid, og mens jeg bruker tid på å lage, tenker jeg på masteroppgaven, som ikke skriver seg selv, dessverre, og så blir jeg stressa, og tenker at jeg får gå og trene litt i stedet.

Ja, for jeg har begynt å trene også, skjønner dere, som om jeg ikke hadde nok med alt det andre, opp i tjuesjetteetasje (jeg tar heisen, selvfølgelig), opp på tredemølla, løpløpløp, jeg løper i intervaller, for jeg har lest at kondisjonen skal bli bedre av slikt, og den gjør jo det, jeg løper litt fortere, litt lenger hver gang, og det er jo bra, man skulle tro jeg var fornøyd, og jeg er jo det, men så er det jo bare det at trening tar tid, og masteroppgave tar tid og julegaver tar tid, alt sammen tar tid.

Ja, alt sammen tar tid.

Men det begynner å hjelpe nå, altså, jeg tror det, jeg håper det.

(Selv om jeg ikke ville følt meg for trygg som julegavemottaker. Kanskje det blir nyttårsgaver i stedet.)

—————————————-

(IN ENGLISH)

So.
I don’t understand how it happened.

Here I was, walking around thinking I had everything under control, it’s still plenty of time until Christmas, I thought, as I tried to find a couple of words more to write in my thesis proposal, it’s still plenty of time until the first draft of the proposal has to be submitted, I thought, when I gave up searching for another academic word, and instead took out a blank sheet of paper to write down who I’m going to by Christmas presents.

Plenty of time.
I thought.

Cause now it feels like there is no time, not at all, really, suddenly there is only one week left until the first draft is to be submitted, two weeks until it should be presented, and that means that there are two weeks left until Christmas, yeah, only two weeks until Christmas, and I have to send my presents by mail all the way back to Norway, and I haven’t done so yet, no, of course I haven’t done it, cause actually I just came up with the idea that I could make some of the Christmas presents myself, what a great idea, I thought, until I had bought the materials, cause my lord, making things takes time, and while I spend time creating, I think of the thesis that doesn’t write itself, and so I find myself all stressed, thinking that I have to go and do some exercise instead.

Because, you see, I’ve started exercising as well now, as if I didn’t have enough to do already, no, now I have to take the lift up to the twenty-sixth floor, place myself on the treadmill, runrunrun, I run in intervals, cause I have read that intervals are good for getting in shape, and it seems to work, actually, I run a little faster and a little longer each time, and that’s good, you’d think I should be happy, and I am, but then it’s just that exercising takes time, and the thesis takes time and Christmas gifts take time, everything takes time.

Yeah, everything takes time.

But it’s getting better now, I’m almost there. I think. I hope.

(Although I wouldn’t have felt so safe as a Christmas gift recipient. Maybe you’ll get a New Year’s gift instead.)

Reklamer
6 kommentarer leave one →
  1. Lars permalink
    desember 9, 2010 4:20 pm

    Altså, at vi skal være akademikere på julaften var ikke noe jeg signa opp for! Makan.
    Takk for fin blogg, følger alltid med!

    • desember 9, 2010 6:06 pm

      Haha, det er jo ikke så rart, siden du sitter ved siden av meg og får klar beskjed hver gang det er oppdatering på gang 🙂 Men takk likevel!

  2. desember 9, 2010 6:01 pm

    Oh lady. I could have written most of these words too 🙂 So this might be the reason why you haven´t heard about me, yet. Still looking forward for the perfect moment for us to catch up. Haha ^^

    • desember 9, 2010 6:07 pm

      Haha, yeah, me too! I’m going crazy here, hehe. But hopefully next week will be better, so there is a chance for this perfect moment to happen 🙂

  3. hasla permalink
    desember 12, 2010 11:36 am

    Hei Anniken.

    Jeg så det fine bilde med de turkise brillene dine inne på Mariasmetode sin blogg og klikket meg inn på bloggen din og tok en rask roll nedover.
    Gud a mei for noen flotte bilder du har.
    Jeg har ikke hatt tid til å lese, men ville bare si at det visuelle inntrykket på bloggen din var enestående. mange fine bilder.

    hasla 🙂

    • desember 12, 2010 3:34 pm

      Hei! Haha, jeg liker at de turkise brillene mine kan vekke litt nysgjerrighet, men enda bedre er det jo at du likte det du fikk se her inne! Tusen takk for veldig hyggelig kommentar, og jeg håper du kommer tilbake! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: