Skip to content

der tiden går litt saktere

november 22, 2010

Vientiane.

Det klinger så fint, det navnet, eller, klinger, klinger er kanskje ikke rett, Vientiane, det flyter mer, gjør det ikke det, ja, et flytende navn på en by der tiden går litt saktere, der menneskenes timeplan har plass til en kaffe, en øl, en whisky, til en pustepause, til å sykle i stedet for å kjøre bil, gå i stedet for å løpe, ja, i Vientiane går tiden litt saktere, og det merkes.

Jeg merker det faktisk med en gang tuk-tuken slipper oss av i sentrum, jeg har fortsatt sekken min på ryggen og aner ikke hvor gjestehuset vi prøver å finne ligger, men det gjør ingenting, for luften rundt meg er av den typen det går an å puste fritt i, jeg klarer å tenke, klarer å ta beslutninger, klarer å holde humøret oppe.

(Og for en som bor i Bangkok er ikke dette normalt, i Bangkok er luften så tykk at det føles som om halsen trekker seg sammen hver gang jeg puster, jeg klarer ikke å tenke, og vet jeg ikke hvor jeg skal og hvordan jeg skal komme meg dit så mister jeg motet, jeg blir sur, jeg gir opp.)

Og jeg merker det etterpå.

Jeg merker det når jeg sitter på balkongen og ser utover hustakene, for jeg hører ingenting, lyden av Vientiane er stillhet, kanskje en hund som bjeffer, en matselger som ringer med en bjelle, mennesker som snakker med hverandre, men dette er ikke lyd, dette er bare noen forsiktige skvulp som skvetter dråper på den fullstendige stillheten, og jeg hører det ikke dersom jeg ikke konsentrerer meg, hvis jeg lukker øynene er jeg alene i verden.

(I Bangkok er det aldri stille, utenfor brøler byen, og inne suser airconditioningen, i Bangkok er det alltid lyd, og jeg klarer aldri å lure meg selv til å tro jeg er alene, uansett hvor hardt jeg kniper øynene igjen.)

Og jeg merker det når jeg rusler gatelangs, når jeg setter meg på en kaféstol i skyggen, når jeg spiser en baguette, når jeg drikker en kopp nytraktet kaffe, alt foregår som i sakte film, jeg går langsommere, blir sittende lenger på kafeen, spiser saktere, drikker saktere, akkurat sånn som alle de andre gjør, i Vientiane er det ingen som stresser, ingen som skal rekke noe, ingen som kjører fort, ingen som haster.

Nei, i Vientiane er det ingen som haster, og det føles befriende, avslappende, godt.

(For i Bangkok haster alle, alltid.)

—————————————

(ENGLISH VERSION)

Vientiane.

It sounds so nice, that name, it’s just like it’s floating, Vientiane, a floating name for a city where time passes by more slowly than elsewhere, where people have room in their schedule to enjoy a coffee, beer, whiskey, to take a break and breathe, to ride a bicycle instead of driving a car, to walk instead of run, yeah, in Vientiane time passes slowly, more slowly than elsewhere.

And I can feel it.

I feel it at once when the tuk-tuk drops us off in the city centre, because I am not freaking out, even though I am still carrying my backpack and have no idea where the guesthouse we are trying to find is, the air around me is of the sort that it is possible to breathe freely in, and I can think, I’m still able to make decisions, to keep my spirits up.

(And for someone who lives in Bangkok, this is not normal, in Bangkok the air is so thick that it feels as if my throat shrinks every time I breathe, I cannot think, and if I don’t know where I’m going and how to get there, I’ll give up, lose courage, get grumpy.)

And I feel it later on.

I feel it when I’m sitting on the balcony, looking out on the rooftops, because I hear nothing, the sound of Vientiane is silence, maybe a dog barks, a food vendor may ring with a bell, some people may talk to each other on the street, but this is not sound, this is just gentle ripples spraying droplets on the complete silence, and I cannot hear it unless I concentrate, if I close my eyes I’m alone in the world.

(Bangkok is never silent, and I can never fool myself into thinking I’m alone, no matter how hard I try.)

And I feel it when I wander the streets, when I sit down on a café chair in the shade, when I eat a baguette, when I drink a cup of freshly brewed coffee, it all takes place in slow motion, I walk at a slower pace, and I stay longer at the café, eating slower, drinking slower, just like everyone else does, in Vientiane, there is no rush, no-one hurries from one place to another, nobody stresses.

No, in Vientiane, nobody stresses, and it feels liberating, relaxing, good.

(Because in Bangkok, it’s all about stress. Always.)

Advertisements
5 kommentarer leave one →
  1. november 22, 2010 4:01 pm

    Vientiane hørtes ut som et sted for meg! 🙂 aldri hørt om det før men.
    / tuusen takk, så godt å få noen sånne tilbakemeldinger noen ganger. det til høyre var ment å være litt «intenst» på en måte, syns selv jeg ser helt dust ut. hehe. men hyggelig at du likte dem:)

    • november 22, 2010 6:02 pm

      Hehe, jeg tror ikke jeg heller hadde hørt om byen før jeg flyttet til Bangkok! Men det er da altså hovedstaden i Laos, en veldigveldig fin by!

      Og vær så god, og om det var ment å være intenst, så fungerte det bra! Tror de hadde vært kule å sett i stort format!

  2. november 23, 2010 11:44 am

    Åh, nå fikk du meg til å savne Laos! For et fantastisk lite kommunistland. Husker at folk lå og sov overalt. Haha! Ha en fin ferie. (Anbefaler å besøke Luang Prabang og Vang Vieng også, hvis duhar tid.)

    Kjempefin blogg, forresten!

    • november 23, 2010 6:03 pm

      Åh ja, et helt fantastisk land. Fikk dessverre ikke med meg mer enn Vientiane denne gangen, da jeg egentlig ikke hadde ferie, men var invitert i et bryllup, så tok en snartur. Men turen gav absolutt mersmak, så planlegger et lenger opphold i februar en gang!

      Og takk!! 🙂

Trackbacks

  1. på nattoget « min såkalte blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: