Skip to content

whisky og kjærlighet (eller omvendt)

november 18, 2010

Jeg blir forvirret i det jeg går gjennom porten.

Klokken er fem på halv ni, fem på halv ni om morgenen, altså, og det er her det skurrer, ja, det er nettopp dette klokkeslettet som skurrer, for viserne viser fem på halv ni, og den lave sola bekrefter at det er morgen, men likevel, likevel sitter guttene rundt bordet der innerst i hagen, de sitter der akkurat som de satt der i går, i går kveld, og bordet ser også likt ut, der er like mange whiskyflasker, like mange glass, like mange whiskyfylte glass, like mange tomme som fylles på nytt, og jeg tenker at dette er som å være tilbake i russetiden, eller kanskje som en morgen på Roskilde, en festivalmorgen med gammel alkohol i blodet, ny alkohol i glasset.

Men nei.

Dette er mer alvorlig enn som så.

Dette er Laos, og det er trettende november, det er lørdag og bryllupsdag, det er kjærlighet og whisky, whisky og kjærlighet. Alom og Nok.

Og vennene.

Ja, for selv om dette er dagen til Alom og Nok, så har også vennene en jobb å gjøre, de skal ut i kamp, og alkoholen er deres våpen, og derfor sitter de rundt dette bordet, klokken fem på halv ni om morgenen, og derfor blir de sittende, mens brudgommen gjennomgår tradisjonelle seremonier inne i huset, og når han kommer ut igjen, jubler de, de jubler med whiskyglasset i hånden, whiskyflasken i hånden, de jubler mens de venter på neste post.

På kampen.

———————————-

Halvannen time senere, og vi har ankommet arenaen der kampen skal utspilles, vi står på gaten utenfor brudens hus, under en regnbuefarget paraply står brudgommen, og rundt ham, foran ham, bak ham er vennene, vennene med whiskyflaskene, de jubler og klapper og synger og skåler, skåler med brudens venninner, kjemper mot brudens venninner, vaktholderne, det er de som står mellom bruden og brudgommen nå, slipp ham gjennom, synger, jubler, klapper vennene, ikke ennå, svarer, jubler, klapper venninnene.

Men det er jo bryllup og venninnene erklærer slaget for tapt, brudgommen slippes inn i hagen, opp trappen, gjennom døra, og der, der sitter hun, en skikkelse i gult og rødt og gull,  hun er så vakker der hun sitter, og han, han er så vakker der han setter seg ned, det er bryllup og alt er så vakkert.

En formiddag fylt med kjærlighet.

———————————-

Og en kveld.

Brudgom og brud er nå mann og kone, og dette skal feires, selvfølgelig skal det feires, det står nye whiskyflasker på nye bord, og nærmere syvhundre mennesker er klare til fest, syvhundre mennesker skal feire to, med mat, med dans, med sang.

Og fortsatt er de vakre, de to som utgjør brudeparet, de er så vakre der de danser alene foran scenen, der de går mellom bordene og gir gjestene oppmerksomhet, der de fotograferes, først sammen med de gjestene, og så med de, og de, og så de.

Ja, de er vakre, og kvelden er vakker, det er Alom og Nok og en kveld fylt av kjærlighet.

————————————————-

(ENGLISH VERSION)

I get confused when I walk through the gate.

It’s twentyfive minutes past eight, twentyfive minutes past eight in the morning, that is, and this is why I get confused, yeah,it’s just because of the watch, its hands show twentyfive minutes past eight, and the low sun confirms that it is morning, but still, the boys are sitting around the garden table, they sit there just as they sat there yesterday, last night, and also the table looks the same, with just as many whiskey bottles, just as many glasses, just as as many whiskey-filled glasses, just as many empty glasses quickly getting refilled, and I’m thinking that this feels like a morning at the danish Roskilde festival, a festival morning with old alcohol in blood, new alcohol in glass.

But no.

This is more serious than that.

This is Laos, it’s November 13, it’s Saturday and wedding day, it’s love and whiskey, whiskey and love. Alom and Nok.

And friends.

Yeah, although this day belongs to Alom and Nok, the friends have a job to do too, they are going out in combat with alcohol as their weapon, and therefore they are sitting around this table in the garden twentyfive minutes past eight  in the morning, and therefore they remain seated while the groom undergoes traditional ceremonies inside the house, and when he comes back, they cheer and sing, with whiskey glass in hand, whiskey bottle in hand, they sing while they wait for the next round to start.

The fight.

———————————-

One and a half hours later and we arrive the fighting venue, we are on the street outside the bride’s house, under a rainbow-colored umbrella the groom is standing, and next to him, in front of him, behind him are his friends, friends with whiskey bottles, they are cheering and clapping, singing and drinking, this is their fight, and they are fighting the bride’s friends, the guards, they are the ones that stand between the groom and the bride now, and his friends scream let him through, her friends answer not yet.

But it’s a wedding and soon her friends declare the battle lost, and the groom is allowed into the garden, up the stairs, through the door, and there, on the other side of the door she is, a figure in yellow and red and gold, and she is so beautiful, and he is so handsome and it’s a wedding and it’s all so beautiful.

A morning filled with love.

———————————-

And a night.

The groom and bride are now husband and wife, and that is to be celebrated, of course it is to be celebrated, and here are new whiskey bottles on  new tables, here are good food and good people, almost seven hundred people, seven hundred people ready to celebrate two.

And still they are beautiful, the two that make up the wedding couple, they’re so beautiful when they dance alone in front of the stage, when they walk among the tables, giving all guests their attention, when they are photographed, first with these people, and then with them, and then with them over there.

Yeah, they are beautiful, and the evening is beautiful, it’s Alom and Nok and an evening filled with love.

Reklamer
5 kommentarer leave one →
  1. Far permalink
    november 18, 2010 6:21 pm

    De må jamen være noen hardinger disse laoterne! Må ha vært utrolig morsomt å være med på en sånn fest. Tri heile dagar til ende på laotisk vis, må det vel minst ha vært.

    Verdt litt slit, vil jeg tro. Men fint å ha dere «hjemme» igjen nå.

    • november 20, 2010 5:19 am

      Ja, absolutt verdt litt slit. Men det tok på, også, det er helt sikkert, selv om vi til og med gikk glipp av den siste festen tre dager etter festkvelden, da det skulle være husvarmingsfest for bruden. Men ja, godt å være hjemme igjen nå!

  2. kristin permalink
    november 19, 2010 7:19 pm

    For en morsom opplevelse og så forskjellig fra norske forhold. Det skal noe til å slå det…..700 gjester…..
    Vakkert bilde av bruden.

    Jeg måtte ha hatt en ukes ferie tror jeg , etter en sånn feiring.

    🙂 🙂 🙂

    • november 20, 2010 5:20 am

      Ja, 700 gjester er ikke til å spøke med! Om ikke vi trengte en ferie etterpå, så trengte vi i hvert fall tolv gode timer med søvn!

Trackbacks

  1. på nattoget « min såkalte blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: