Skip to content

i tannkamp

november 2, 2010

Egentlig er det verst etterpå.

Når jeg sitter på venterommet med halvåpen munn og en ball av krøllet papir i hånden, og stadig oftere må løfte papirballen mot ansiktet, bruke den til å tørke bort sikkel fra munnviken, ja, for jeg sikler nå, spyttproduksjonen er stor og det er vanskelig å svelge, så jeg sikler spytt som blir fanget opp av papirballen.

Men jeg føler ingenting.

Nei. Det er feil.

For egentlig føler jeg masse,  hjertet mitt slår fortsatt fort, håndflatene mine er fortsatt svette, kroppen min er fortsatt nervøs, jeg er fortsatt nervøs, ja, selv om det verste er over, er jeg fortsatt nervøs, og jeg føler masse, men også ingenting, ikke i munnen, i munnen ligger tungen tungt som en død muskel, leppene er ubvevegelige, kinnet reagerer ikke når jeg tar på det, jeg er bedøvet, følelsesløs, følelsesløs i munnen.

Og to tenner fattigere.

Ja, to tenner fattigere, selv om jeg var helt sikker på at det bare var den nede innerst til venstre som skulle til pers, det var det jeg var sikker på, det jeg var innstilt på, og riktignok spurte hun meg, tannlegen, hun spurte meg hva jeg ville, én eller to, men hun spurte på en sånn måte at jeg bare gav etter, okei da, sa jeg, la oss få det overstått, nå med det samme, og jeg angret med en gang jeg hadde sagt det, for selvfølgelig tenkte jeg på forrige gang, da en annen tannlege brukte mer enn to timer på å få ut en annen tann, den innerst til høyre, og jeg tenkte to timer pluss to timer, to pluss to er fire, hjelp, tenkte jeg, dette klarer jeg ikke, dette går ikke.

Men det gikk.

Det gikk, og etter en knapp time er jeg tilbake på venterommet, lettet, men likevel nervøs, fortsatt nervøs, det er så rart ikke å føle tungen sin, ikke å kunne snakke, ikke klare å svelge unna spyttet, det er rart, det er ekkelt, men det er ikke det verste, det heller.

Det verste er tanken på at bedøvelsen bare er midlertidig.

Vissheten om smertene som venter, uvissheten, kommer de smertestillende tablettene til å virke, kommer sårene til å slutte å blø, hvor vondt kommer det til å gjøre, får jeg sove, når blir jeg bra igjen.

Men det fins et lyspunkt også, nemlig at den eneste visdomstannen som bor i kjeven min nå, er av den lite kranglete sorten, den ligger fortsatt under overflaten, langt under overflaten. Jeg håper den blir der. Alltid.

—————————————-

It’s worse afterwards.

When I sit in the waiting room with my mouth half open and a ball of crumpled paper in my hand, and more often than not I have to lift the paper ball toward my face, and use it to wipe away the drool from my mouth, because I’m drooling now, the saliva production in my mouth is vast and it’s difficult to swallow, so I’m drooling saliva and capture it with the paper ball.

But I feel nothing.

No. That’s a lie.

Because actually, I feel a lot, my heart still beats fast, my palms are still sweating, my body is still nervous, I’m still nervous, even though the worst is over, I remain nervous, and I feel a lot, but also nothing, not in my mouth, the tongue in is just as heavy as a dead muscle, my lips are unmoveable, and the cheek does not respond when I touch it, I’m completely numb, and I feel nothing.

But I know that two of my teeth are gone.

Yeah, two of my teeth are gone, even though I was quite sure that it was just one we talked about last time, and thus, that was what I was prepared for, and indeed she asked me, the dentist, she asked me what I wanted, do you want to take out one or two today, she asked, but she asked in such a way that I just gave in, okay then, I said, let’s get it over with, and I regretted it as soon as I had said it, because of course I thought of the last time, when another dentist spent more than two hours to get out another tooth, and I added two hours on two hours and got four, and I thought help, I cannot do this, this will not work out.

But it did.

It did, and after an hour I’m back in the waiting room, relieved but still nervous, it’s so strange not to feel my tongue, not be able to speak, not be able to swallow away the saliva, that’s strange, that’s disgusting, but still, that’s not what’s worst.

The worst is the thought that the numbness is only temporary.

The knowing of the pain that awaits, and the uncertainty, all the uncertainty, will the pain killers work, will the wounds stop bleeding, how painful it’s going to be, will I get some sleep, when will I be normal again.

The bright side, however, is that the only wisdom tooth that still lives in my jaw is a kind one, it is still below the surface, far below the surface. I hope it stays there. Forever.

Reklamer
6 kommentarer leave one →
  1. november 2, 2010 6:19 pm

    Masse medfølelse sendes til deg på andre siden av jordkloden; jeg trakk to visdomstenner i Juni og det er ikke noe særlig nei…Fytti rakkern!! ❤

    • november 4, 2010 4:16 pm

      Takk 🙂 Nå går det heldigvis bedre! Og jeg prøvde meg på litt sjokoladesutting, og fikk i meg fem ruter, så det er bra.

  2. Kristin permalink
    november 3, 2010 2:07 pm

    Ååååå jeg kjenner den følelsen hos tannlegen.

    Bra det gikk fint !!!!!

    Og du…… jeg sørger for snø i desember 2011 🙂

    Klem

    • november 4, 2010 4:17 pm

      Ja, tannlegen er ikke noe særlig, men flaks de er flinke her borte i østen også! Ja, fiks snø du, så kommer jeg 🙂

  3. november 11, 2010 8:01 pm

    håper mine også holder seg under tannkjøttet. for evig og alltid. med mindre de bakerste jekselene skulle dø av syre og sukker. jeg prøver å la være.

    • november 18, 2010 4:30 pm

      Ja, det håper jeg for din del også. Hvis de mot formodning skulle vise seg, så er det bare å få dem ut, først som sist. Bare til bryderi er de!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: