Skip to content

Hastetur blant gammel stein (og de fine øyeblikkene)

september 26, 2010

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg fortsatt lurer på hvordan de blir, disse klasseturene her i Thailand, for jeg vet det jo, ja, uavhengig av reisemål, så vet jeg det, for de blir helt like, ja, ikke helt like, landskapet er jo nytt, menneskene utenfor bussvinduet er ikke de samme, templene er ikke helt like.

Men likevel.

Likevel så blir opplevelsen den samme.

For vi kjører buss.

Vi skal bare være borte halvannet døgn, to dager, en natt, men vi skal langt,  for noen av de viktigste templene i Thailand ligger langt unna Bangkok, og det er dit vi skal, til templene Prasat Hin Phanom Rung og Prasat Muang Tam, to templer bygget i samme stil som mange av Angkor-templene i Kambodsja, to templer som beviser at de menneskene som bodde her for tusen år siden kjente til de som bodde i Kambodsja på samme tid, og historisk sett er dette viktig, og det er derfor vi kjører buss.

Sånn som vi alltid kjører buss, vi får frokost på bussen, og sitter stille et par timer, det er tidlig, og vi sover,en karaoke-dvd går sin gang på tv-skjermen, men det er ingen som synger, alle sover, helt til vi stopper, vi er på en bensinstasjon, ti minutters tissepause, kaffepause.

Og så kjører vi videre. Og videre. Videre.

Til vi stopper igjen.

Og følger etter turlederen vår, professor først, studenter etter, hurry, hurry, hurry, sier han, og vi skynder oss eller vi later som vi ikke hører, this is veeeeery important, sier han, som han har sagt det så mange ganger før, vi står foran en tempelinngang, over oss er et hinduistisk gudebilde hogget inn i en steintavle, vi ser Shiva eller Vishnu, vi ser en flerhodet elefant eller en firehoders drage, for det utrente øyet er det umulig å skille dem fra hverandre, men ikke for professoren, veeery interesting, sier han og peker, før han fortsetter: Let’s go, hurry, hurry, hurry.

For det er travelt å være på tur.

Travelt. Og varmt. Nå, som alle de andre gangene, travelt og varmt, og inntrykkene har vanskelig for å feste seg, templer blir til gammel stein, spennende historier om gamle guder blir til ubetydelig pynt, det er vanskelig å konsentrere seg, det er ikke tid til å fokusere.

Men så.

Så dukker det opp et stort tre med grener som nesten rekker ned til bakken, plutselig klarer jeg å snike meg unna et par minutter, gjemme meg i skyggen, betrakte bygningene som skinner i sola utenfor treet, plutselig, plutselig er det noe som rører ved meg, ja, det er noe som rører ved meg, som når helt inn, innenfor den svette huden, innenfor det varme hodet, ja, plutselig tar jeg meg i å tenke tusen år tilbake i tid, hva var det som fikk disse menneskene til å legge stein på stein i denne varmen, hvorfor gjorde de det, hvorfor var det så viktig, og hvorfor akkurat her, var det trær her da også, fant de skygge noe sted for tusen år siden, og når jeg tenker sånn, så gjør det ikke noe at jeg har sittet mange timer i buss, dette er stort, ja, det føles stort.

Det er verdt det.

Akkurat som det er verdt det når jeg har klatret opp det siste trappetrinnet til det lille templet på toppen av en gammel vulkan, ja, nå er jeg på toppen, så jeg snur meg, jeg ser utsikten, mellom mørkegrønne trær ser jeg lysegrønne jorder, blå fjell i bakgrunnen, hvite skyer, og det er så fint, så fint, fint, fint, og jeg tenker at ja, jammen er det verdt det.

(Men først av alt kommer menneskene, disse fine menneskene som jeg deler klasse, klassetur og buss med, de gjør at det er verdt det, de også.)

Advertisements
5 kommentarer leave one →
  1. Øystein permalink
    september 26, 2010 3:02 pm

    Her synes jeg du har tatt utrolig bra bilder! Stemningen kommer helt tydelig frem og du har fanget øyeblikket 🙂

  2. september 26, 2010 11:19 pm

    jeg er enig, veldig flotte bilder og bra artikkel også, godt jobbet 🙂

    • september 27, 2010 2:46 am

      Tusentusen takk! Bra at noen liker det jeg så smått prøver å holde på med her! 🙂

  3. Kristin permalink
    oktober 1, 2010 9:32 pm

    Jeg liker så godt setningen :» Men først av alt kommer menneskene »

    Utrolig bra skrevet , jeg er imponert , når kommer boken ???

    Mams 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: