Skip to content

følelsesreisen

august 23, 2010

(Dette er det avsluttende innlegget fra min reise på Filippinene.  Ja, det heter faktisk det, på Filippinene, ikke i,  jeg beklager at jeg har ført dere bak lyset, det skyldes kun uvitenhet, men i dag er jeg klokere, så i dag skriver jeg på, og dette er antakelig det avsluttende innlegget fra min reise på Filippinene, vi skal tilbake til det sentrale spørsmålet, det hele turen egentlig dreide seg om, nemlig spørsmålet angående jakten på den gode ensomheten. Hvordan gikk det, sånn egentlig?)

Jeg ligger våken midt i dobbeltsengen.

Klokken er halv tre om natta, og jeg ligger våken i en by som har portforbud etter klokken ni, jeg har ligget her lenge, men jeg får ikke sove, jeg er våken, og øynene mine vil ikke lukke seg, de trekkes mot lyset der ute, på den andre siden av gardinene, insektene trekkes også mot lyset, de ser ut som drager, flaggermus, urtidens fugler, og jeg tenker at jeg burde gå det ene skrittet bort til veggen, bort til lysbryteren, skru av utelyset, la insektene få hvile, la øynene mine få hvile.

Men jeg vet det ikke vil nytte.

Nei, det vil ikke nytte, for jeg har sett hva som skjuler seg her, her inne, og når lyset utenfor står på har jeg oversikt, ikke kontroll, men oversikt, jeg ser konturene av treverket på veggene, stolen der borte, gulvet.

Noen ganger hører jeg de også.

En svak, hvinende lyd, så et klask, ikke så høylytt det heller, men høyt nok, for jeg vet hva det er.

Jeg har allerede stengt to stykker inne på badet, en bak speilet og en ved søppelkassen, og gjestehusets håndkle dekker dørsprekken, så de kommer seg ikke ut, men de er selvfølgelig flere, jeg har lest et sted at for hver kakerlakk du ser, så ligger det ti i bakhold, altså er det minst tjue kakerlakker her inne nå, og de hviner der de kravler bortover veggen, klasker når tyngdekraften sender dem i gulvet.

Og jeg ligger våken midt i dobbeltsengen klokka tre om natta i en by som stenger klokka ni, jeg ønsker at jeg ikke er alene, og plutselig savner jeg, jeg savner alle, kjæresten min, vennene mine, mamma, pappa, nå vil jeg hjem, tenker jeg, nå vil jeg hjem, jeg vil ikke være alene lenger.

Så sovner jeg.

Våkner.

Ja, det er morgen når jeg våkner, jeg titter forsiktig rundt meg før jeg smiler, rister på hodet, så teit du var i natt, sier jeg til meg selv, ja, jeg sier det, høyt, i løpet av disse tre ukene har jeg begynt å snakke med meg selv, og nå stiller jeg meg til veggs, så teit du var, sier jeg, nå må du ta deg sammen, kakerlakkene er ikke farlige, drager og urtidsfugler finnes ikke, herregud, stå opp, slutt og tull.

Og jeg står opp, kler på meg, stirrer en stund på baderomsdøra før jeg tør åpne den, jeg sparker bort i håndkleet og hopper tilbake når jeg ser noe svart bevege på seg, jeg puster inn, ikke farlig, ikke farlig, jeg åpner døra, ett skritt inn, finner tannbørsten, tannkremen, ett skritt ut.

Pust ut.

Det er morgen og jeg er litt tøffere, men jeg savner fortsatt, det er nok nå, tenker jeg, det er nok nå.

—————————————

Frokost.

Jeg sitter ved bordet borte ved vinduet, vinduet er åpent og jeg kjenner vinden, den er litt kjølig, men ikke kald, utenfor er alt grønt, grønne risterrasser, grønne fjell, grønn utsikt, jeg sitter ved vinduet og jeg tenker at dette må være et av de bedre stedene å spise frokost, på bordet foran meg ligger bøkene mine, den ene fylt med Haruki Murakami sine ord, den andre med mine, jeg ser på dem og jeg ser på det grønne og jeg tenker at jeg har det bra, her vil jeg sitte for alltid, tenker jeg, jeg vil ikke hjem, jeg vil bli.

—————————————

Jeg ble ikke.

Jeg ble ikke, for alt har en ende, alt må ta slutt, og mens jeg sitter på bussen som skal frakte meg gjennom natten, da jeg er omtrent midt mellom Banaue og Manila og i-poden min har sluttet å virke, da tenker jeg at det er helt okei, jeg skal hjem, til Bangkok, og det er helt okei, ja, jeg gleder meg, og jeg tenker på vulkanen og på spøkelsesbyen og på de hvite strendene og på de grønne fjellene og jeg tenker på alle jeg har møtt, alt jeg har tenkt, alt jeg har følt, og jeg tenker at det å reise alene også er en reise i følelser, jeg har følt glede, begeistring, tilhørighet, savn, ensomhet og redsel, jeg har vært komfortabel og utilpass, lysten og lei, jeg har vært lykkelig, er lykkelig.

Ja, på bussen midt mellom Banaue og Manila er jeg lykkelig, og jeg tenker på alt jeg har opplevd, men jeg tenker også på det som kommer, jeg tenker på kjæresten min, på Bangkok, på livet som venter, på livet som skal fortsette, jeg kjenner savn. Glede.

Lykke.

Advertisements
12 kommentarer leave one →
  1. Lars permalink
    august 23, 2010 3:36 pm

    Du skriver så fantastisk fint!

  2. august 23, 2010 6:23 pm

    det er ikke sikkert du føler det nå, men når alt har sunket ned, så vil alt du har sett, alle erfaringene du har fått og alle menneskene du har møtt gjøre deg langt klokere! Alt du har opplevd i det siste har nok gitt deg en enorm livserfaring og det tror jeg du skal være kjempeglad for, for det vil følge deg resten av livet! 🙂

    • august 29, 2010 5:28 pm

      Vet du, det er jeg helt sikker på jeg også. Tusen takk for hyggelig kommentar!

  3. august 25, 2010 1:09 am

    Great photo!!

  4. Kristin permalink
    august 26, 2010 5:54 pm

    Veldig godt skrevet og en reise du aldri glemmer.

    🙂 Mams

    • august 29, 2010 5:29 pm

      Takk, mamma! Og ja, jeg kommer nok til å huske denne reisen, det er helt sikkert!

  5. august 29, 2010 5:42 pm

    Å, spennende! Og så fine refleksjoner 🙂 Jeg blir glad av at vi er flere som kan kjenne på motstridende følelser, midt oppi det fine er det savn, midt oppi det leie er det skjønnhet … for livet er mangfoldig og flersidig! Fint å få være med på enda litt av reisen din 🙂 Klem!

    • august 31, 2010 4:01 pm

      Tusen takk for at du trives på reisen min 🙂 Ja, livet består av mange motstridende følelser, ikke sant?

  6. september 1, 2010 10:17 am

    Elsker det bilde Anniken!! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: