Skip to content

slangebarna

april 19, 2010

Jeg vet det er krokodiller her.

Jeg sitter i en smal båt som pløyer vannet i elva som munner ut i innsjøen Tonlé sap, og jeg vet at det er krokodiller her.

At det kan være, i hvert fall.

For det har guiden vår sagt, den middelaldrende kambodsjaneren som ser ut til å vite det meste om landet sitt, spesielt når det kommer til populasjoner, han vet hvor mange av hva som bor hvor, og på Tonlé saps bredder bor det krokodiller, vistnok så mange som tre millioner. Tre millioner. Krokodiller.

Jeg har allerede blottlagt min redsel for edderkopper, og jeg kan vel helt ærlig innrømme at jeg ikke er så glad i krokodiller heller, de grønne øynene, de skarpe tennene, gapet. Bevegelsene. Lusk og lur, så glefs.

Nei. Jeg er ikke så glad i krokodiller heller.

Men etter litt nervøs titting mot elvebreddene slår jeg meg til ro ombord i båten, krokodillene bor nok ikke der alle menneskene er, tenker jeg, jeg puster ut og titter på andre ting i stedet, på båtene som kommer mot oss, på båtene som ligger til kai, husbåtene, butikkbåtene, Tonlé Sap er hjem for mange mennesker, mennesker som sover på vannet, jobber på vannet, handler på vannet, jeg puster inn og titter på livene som seiler forbi, livene vi seiler forbi.

Men så.

Plutselig krenger båten.

Bare litt, men nok til at jeg snur meg bakover, hva er det som skjer, en gutt har kommet ombord, en liten gutt, han skal selge noe, hva skal han selge, noen smykker, noe å drikke, spise, jeg snur meg igjen, for hvor kom han fra, det må være en båt et sted, og det stemmer, det er en liten båt ved siden av oss, den manøvrerer seg sakte nærmere, ombord er det en voksen dame og to barn. Og en slange.

En slange.

Den ene gutten holder slangen med den ene hånden mens han stirrer på oss, fra en båt som sakte kommer nærmere, mot meg, båten kommer mot meg, gutten kommer mot meg, slangen kommer mot meg, og jeg vil reise meg, slanger er hakket verre enn krokodiller, og jeg vil vekk, men har ingen steder å gå, og snart er båten helt inntil, jeg lukker øynene, men når jeg åpner dem igjen er båten borte, bak oss, den lille gutten med smykkene har hoppet tilbake, faren er over. Pust ut.

(Enn så lenge. For et minutt senere gikk vi i land på en flytende kafé, med akvarium der kun to meter og noen tynne treplanker skilte meg fra krokodillene. Og da vi skulle reise igjen, fikk vi følge av en ny slangegutt, en i en balje, men han var så søt at jeg nesten sluttet å være redd. Nesten, altså.)

Advertisements
4 kommentarer leave one →
  1. kristin renslo permalink
    april 21, 2010 1:28 pm

    Jeg må si du opplever mye , ikke bare edderkopper men krokodiller og slanger også.

    Jeg begynner å ane hva et asia besøk kan romme.

    🙂 Kristin

    • april 23, 2010 4:27 pm

      ja, asia rommer det meste, det er helt sikkert! heldigvis hyggeligere ting enn disse ekle krypene også!

  2. april 23, 2010 12:33 pm

    Han kid’en i kanoen hadde ein skikkelig raff hårklipp. Og så slange. Tenk å ha sånne fotografier av seg sjøl frå då ein var liten. 🙂

    Håper du ikkje vert glefsa.

    • april 23, 2010 4:29 pm

      Hehe, ja, den hårklippen var ikke med på å gjøre situasjonen bedre, for å si det sånn, han ser jo skikkelig bad-ass ut 🙂

      Nei, jeg slapp unna denne gangen, heldigvis!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: