Skip to content

edderkoppjenta

april 16, 2010

«Now we will stop for toilet, ten minutes, and you can also try the local spiders!»

Sier guiden. Og smiler. Ler. Jeg var allerede på vei ut i midtgangen da han begynte å snakke, men nå rygger jeg brått tilbake. Edderkopper, tenker jeg, hva var det han sa om edderkopper? At vi kunne spise dem? Her? Nei, han mente det sikkert ikke, tenker jeg, og tar fatt på veien mot døra igjen.

Det skulle jeg aldri ha gjort.

For utenfor bussdøra står det en liten jente, hun har poser med frisk ananas og mango i den ene hånden, den andre strekker hun fram mot meg. Jeg ser på den utstrakte hånden hennes, et sekund, to, så hyler jeg, rygger, men kommer ingen vei, for resten av klassen er på vei ut døra, den er sperret, ingen vei tilbake.

«Go away,» sier jeg, høyt, ja, jeg skriker, det er ikke meningen, jenta er jo bare ti år, kanskje tolv, jeg mener ikke å skrike til henne, men jeg er redd, livredd, vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gjøre av meg.

For i fingrene holder hun et loddent kryp med åtte krokete ben, det er en tarantella, en stor en.

«It’s not dangerous,» sier hun trøstende, giften er tatt ut, det er ikke noe å være redd for, bare se her. Men jeg vil ikke se, jeg ber henne gå vekk enda en gang, gå vekk, gå vekk, gå vekk, men hun går ikke vekk, så jeg løper, løper bak bussen, puster, trekker pusten dypt, den er ikke farlig, pust inn, pust ut.

Så er edderkoppjenta der igjen, nå med edderkoppen på brystet, hun skal selge frukt og hun gir seg ikke, ananas og mango, du må kjøpe, hvis ikke kan jeg ikke gå på skole i ettermiddag, vær så snill, vær så snill.

Og jeg kjøper frukt, kjøper meg pusterom, rom til å rømme tilbake til bussen, rom til å rømme fra barna, fra edderkoppene.

(I ettertid har det vist seg at vi stoppet i markedsbyen Skuon, en landsby der innbyggerne begynte å fange edderkopper på grunn av matmangel under Khmer Rouge-styret på slutten av 70-tallet. De tok ut giften og grillet dem, og nå tilbyr de den samme delikatessen til forbipasserende. På grunn av innbyggernes kraftige innhogg, er det snart slutt på den naturlige bestanden i junglen. Derfor finnes det nå mange edderkoppbønder i distriktet, som lever av å avle hårete kryp.)

Reklamer
11 kommentarer leave one →
  1. april 16, 2010 10:35 am

    Så utrolig bra! Edderkoppbønder! hahaa! 😀

    Jeg har ei hjemme som sikkert ville fått hjertestopp om hun hadde opplevd det samme. Har selv hatt en slik på hånda da vi var i dyreparken i Bergen.

    • april 17, 2010 3:35 pm

      Åh, jeg husker da jeg intetanende gikk inn på akvariet i bergen, bare for å bli møtt av en gigantutstilling av edderkopper. Jeg som bare ville se på de koselige pingvinene! 🙂

      • april 17, 2010 4:02 pm

        Hehe! Jeg syntes det var heftig kult! Spesielt å få lov til å ha en på hånden min :-).

        Nå har jeg delvis vokst opp med slike. Muttern hadde 3 stykker. 1 stor en som var veldig sky og lite giftig og 2 bittesmå som var aggressive som bare juling og visstnok veldig giftige.

        Det var ikke akkurat kjæledyr og vi hadde dem aldri ute av akvariene sine, men det var veldig interessant å sitte og følge med på hva de gjorde. Spesielt når de skulle ha mat :-).

        • april 19, 2010 2:07 pm

          Jeg syns bevegelsene deres er det aller ekleste, så for meg spiller det ingen rolle om de er inne i akvarium eller ute på frifot. Seriøst. Jeg er helt håpløs når det gjelder edderkopper, hehe.

  2. kristin renslo permalink
    april 16, 2010 2:26 pm

    Dette hadde jeg fått fullstendig panikk av og gjort det samme som deg…løpt løpt løpt….

    Edderkoppbonde skal jeg ikke bli og ikke på besøk til noen heller.

    🙂 Kristin

    • april 17, 2010 3:36 pm

      det holder jeg jammen med deg i. jeg tror nok ikke vi hadde gjort oss som edderkoppbønder, det er helt sikkert.

  3. april 17, 2010 2:35 pm

    hjelp! haha, jeg også hater edderkopper. Tror jeg hadde blitt livredd. Morsomt å lese det du skriver:-)

    sv: Tusen takk 🙂 Blir utrolig glad for slike kommentarer ! Du fikk meg til å smile , hihi:)

  4. mai 19, 2010 1:45 pm

    Uææ… Dit skal ALDRI jeg. Men, jeg er glad for at du har vært der og dokumentert det (med unntak av ditt ubehag ved å være der). For til tross for hysteri og ekstrem redsel er det jo en smule fascinerende – at noen føler at de trenger å drive oppdrett av disse krypene, som store deler av verden vender ryggen til og helst skulle ønske de ikke fantes…

    Æsj, nå har jeg frysninger over hele meg… Edderkopper er og blir skumle, ekle, krypende og ja… Alt som er ekkelt.. Rett og slett!

    Savner deg!

    • mai 19, 2010 5:42 pm

      ja, det er jo ganske fascinerende, men jeg tenker som deg, at jeg skulle ønske at jeg opplevde det gjennom noen andre, hehe, det var jo helt grusomt.

      savner deg og!

Trackbacks

  1. abc, sånn var det (2010, altså) « min såkalte blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: