Skip to content

ut med dårlige reker

januar 20, 2010

(Dagens bilder er ment som en motvekt til dagens tekst. Lyse, fordi dagene har vært mørke, for eksempel.)

Kroppen er så rar.

Det er rart alt hva den skjønner, kroppen, rart at den skjønner hva som er god mat, hva som er dårlig. Hvordan den dytter noe gjennom fordøyelsessystemet, mens den nekter å slippe inn andre ting, sender det i retur, tilbake der det kom fra.

Nesten i hvertfall. Det er jo ikke så mye mat som kommer fra doen.

Det er rart hvordan kroppen, magen, kan skille en god reke fra en dårlig reke, eller passe sterk mat fra den som er i sterkeste laget, er ikke det smaksløkenes jobb, eller kanskje svelget, halsen. Jeg vet ikke, rart er det uansett.

At man kan spise en reke, eller to eller tre, for så å rusle ut i natten, se på de rare menneskene, drikke en øl, kanskje to. At man så kan gå hjem, legge seg, sovne. Og våkne igjen. Av en drøm som sier deg at du må kaste opp, men det går ikke, fordi kjæresten din er på badet, det er opptatt, du må vente.

Og mens du venter i drømme, våkner du i virkeligheten, du kjenner mageinnholdet arbeide seg oppover, det har blitt kastet ut, opp.

Det er rart hvor mye man egentlig har i magen. Hvor mye enklere den er å fylle enn å tømme, i hvert fall om man skal gå utenom den vanlige fordøyelsesprosessen.

Og noen ganger må man det.

Som når man har spist en reke, eller to eller tre, og kroppen har skilt den gode fra den dårlige, når kroppen gjør det den kan for å kvitte seg med inntrengeren, intrengeren og bakteriene den hadde med seg.

Også er det rart hvor utmattet man blir. Etter en natt der magen har fått bestemme soverytmen – en halvtimes søvn – inn på do – et kvarter i sengen med åpne øyne – inn på do. Og så videre.

Da blir man sliten. Utmattet. Kraftløs. Slakt.

(Ja, om dere ikke har tatt tegninga, så er det altså sånn jeg har hatt det de siste dagene. Natt til mandag var grusom, mandagen like ille, gårsdagen preget av trøtthet, men okei. I dag er jeg bra igjen.

For øvrig vil jeg beklage til rekene, dersom de ikke var skyldige i magens opprør. Men jeg har mine mistanker.)

Advertisements
3 kommentarer leave one →
  1. kristin permalink
    januar 20, 2010 8:41 pm

    Jo takk jeg skjønte tegningen ,ikke morsomt i det hele tatt , matforgiftning er ikke å spøke med.
    Fint du er bedre nå 🙂

    Klem mamma

  2. januar 21, 2010 10:20 am

    Hei kjære navnesøster! Så humoristisk du skriver! Også beklager du til reken, dersom den ikke er skyldig. Søtt! Håper du er rask tilbake til den «gode gamle» også videre.

    SV: Nord Thailand er virkelig fantastisk! Vi var noen dager i Chiang Mai før vi reiste videre til Pai. Helt fantastisk!

    • januar 23, 2010 4:17 pm

      Tusen takk! Formen er fin nå i hvertfall!

      Turen deres høres helt fantastisk ut, det er sikkert!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: