Skip to content

pur glede formet i plastikk

januar 15, 2010

Jeg tror jeg fikk mitt første kamera da jeg gikk på barneskolen, kanskje det var i femteklasse, ja, jeg er ganske sikker på at det var i femteklasse, i hvert fall hadde jeg med meg et kamera da jeg reiste på leirskole, 12 år og på ordentlig klassetur for første gang, det er klart det måtte dokumenteres.

Jeg husker ikke at jeg tok bilder, men jeg husker at jeg limte dem inn i albumet etterpå, når turen var vel overstått, jeg og bestevenninnen min satt ved det store bordet hennes, med hvert vårt album, men de samme bildene. Så klippet og limte vi, akkurat likt, skrev akkurat det samme. Nesten, i hvert fall.

Senere har det blitt mange bilder, mange stunder med saks, papir og lim, med bilder sortert i bunker foran meg, med fotoalbum på bordet.

Men på folkehøgskolen endret alt seg. Som journalistelev måtte jeg jo ha et digitalkamera, journalister har ikke tid til å vente, det er øyeblikket som gjelder, alltid dette øyeblikket.

Så da konverterte jeg.

Først til et digitalt kompaktkamera, og et år senere, til speilrefleks, digitalt, selvfølgelig, og ja, det er gøy med speilrefleks, med blender og lukker, avansert optikk og tusenvis av bilder, det er klart det er gøy, det er mer enn gøy, det er en livsstil, jeg lever gjennom speilrefleksen min. Nesten, i hvert fall.

Men nå.

Nå har jeg konvertert tilbake. I hvert fall litt. Jeg har nemlig forelsket meg. I et kamera. Av plastikk. Som lever på film. Som tar kvadratiske bilder, store kvadrater eller små kvadrater, alt etter som.

Herligheten bærer navnet Diana F+, og er det beste kjøpet jeg har gjort på lenge.

Og sammen med Diana er jeg plutselig tilbake i fortiden.

Jeg ser gjennom søkeren, klikker på utløseren, snurrer filmen fremover etter hver eksponering. Og så venter jeg. Til rullen er full. Til jeg får levert rullen til fotobutikken. Til jeg får den tilbake.

Til jeg får  se bildene.

Og det er så spennende, så veldig spennende.

Over ser du tre av de tolv første bildene mine. Er de ikke fine?

Advertisements
14 kommentarer leave one →
  1. kristin permalink
    januar 15, 2010 5:45 pm

    Ja det er mye fint i plastikk:) Mange fine bilder i sort / hvitt

    Husker selv så gøy det var å få tilbake filmen fra fotobutikken, nå legger jeg dem bare inn på pc,n og venter på at jeg skal få tid til å systematisere og sette i album……jeg lurer på når det blir…

    Mams

    • januar 15, 2010 5:56 pm

      Ja, sant, det er ikke det samme med album på internett!

  2. januar 16, 2010 1:58 am

    Kjempefine, mystiskmagiske bilder! Og ingenting slår følelsen av å åpne en ny pakke med fremkallede bilder som ingen har sett før. (Bortsett fra kanskje når lyset blir slått av på kino)

    • januar 16, 2010 7:06 am

      Ja, det er helt herlig. Film er tingen, spesielt når resultatet er så uforutsigbart som med dette kameraet. Gøygøygøy! (Her i Thailand ar de ødeliagt den følelsen man egentlig får når lyset blir slått av på kino, for rett før må man reise seg opp mens de spiller nasjonalsangen og viser konge-film, så skrur de av lyset før man rekker å sette seg ned.)

  3. januar 16, 2010 4:09 pm

    Det er noko eige med analoge fotografi. Å trykke på utløysaren akkurat i det komposisjonen føles riktig, og så får det briste eller bære. Det ligger meir omtanke i det analoge, føler eg. Og du, eg likte bileta. Dei er som orda dine, nostalgiske, småromantiske og poetiske.

    • januar 16, 2010 6:39 pm

      Åh, tusen takk, nå (igjen) ble jeg veldig glad! Og vet du, jeg hadde helt glemt den analoge gleden, og det er så fint å ha funnet den igjen!

  4. januar 18, 2010 12:46 pm

    Fine bilder! Analoge bilder har virkelig en helt annen dybde enn hva man får med aldri så fancy digitale kameraer. Jeg har et deilig analogt kamera som jeg bruker på tur, som jeg skal på nå til helga (takk for indirekte påminnelse!). Følelsen du beskriver, om spenningen, er så sann. Og bildene blir så mye finere, selv om de ikke blir like fine som dine. 🙂

    • januar 20, 2010 4:47 pm

      Takk! Dessuten tror jeg dine bilder er minst like fine som mine, og jeg håper jeg får se et lite glimt fra helgas tur!

  5. januar 18, 2010 11:02 pm

    Anniken! Jeg trenger info om dette kameraet. Hvor kan jeg få tak i det, og hvor mye koster det? Jeg SKAL ha et sånt! Fy faen, så kult! 🙂 Og la meg bare si en gang for alle: Du har blitt en fantastisk fotograf! Jeg elsker universet du befinner deg i! Virkelig!

    • januar 20, 2010 4:52 pm

      Celine, min kjære, tusen takk! Nå ble jeg kjempeglad!

      Og informasjon, det skal du få! Kameraet heter Diana F+ (f+ betyr at den blir levert med en herlig blitz).
      Gå inn på http://www.lomography.com, der har de en nettbutikk der kameraet er til salgs. Og ellers så vet jeg at Urban Outfitters leverer det, men de er kanskje litt vriene å ha med å gjøre når det kommer til shipping til Norge?

      For øvrig er det veldig enkelt å håndtere, dette kameraet, så bildene dine blir nok like fine som mine!

      • januar 22, 2010 11:03 am

        men, får man kjøpt film til det og fremkalt det her i oslo? har gjort litt research, og det virker som det kan være en smule vanskelig å få til? hmm… jeg vil ha det, jeg også! det blir jo fantastiske bilder! 🙂 overfører penger til lars idag! og, gud – bra du har blitt frisk etter matforgiftningen. det hørtes ikke noe digg ut, overhodet!

  6. januar 23, 2010 4:20 pm

    Hm, hvordan det er i oslo vet jeg da altså ikke. Tror Bangkok er å foretrekke på dette punktet, sykt billig både å kjøpe film og å fremkalle den, det koster faktisk bare 86 bath, sånn ca 15 kroner. Men kanskje kan du kjøpe film på nettet, eventuelt så kan jeg sende til deg, så bør det vel være mulig å få de fremkalt ett eller annet sted?

  7. Anna-Lena permalink
    februar 8, 2010 2:00 pm

    Hei,
    hedvig kjøpte slik film i en fotobutikk på torshov i juleferien, men jeg husker jo ikke hva den butikken heter. Ligger rett ovenfor Soria Moria. Jeg antar at de fremkaller også. Eller i hvertfall vet hvor man kan fremkalle.

    hilsen til deg anniken, fra Anna-Lena

    • februar 8, 2010 7:10 pm

      åh, takk, nå blir nok Celine glad! Og jeg, når jeg er tilbake i Norge og trenger mer film!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: