Skip to content

la meg flyte med

januar 12, 2010

Om jeg hadde måttet velge mitt favorittelement i naturen, så hadde det blitt vann.

Helt klart. Vann.

Rennende vann, brusende vann, skummende vann, mørkeblått vann med hvite topper, gjennomsiktig vann der føttene er synlige når man vasser.

Aller best liker jeg vann i elver, i passe store elver, så store at de lager lyd, at de brøler, så lite vann at det går an å bade uten å bli tatt av strømmen, men strøm må det være sånn at det er noe å se på, følge vannet med øynene, hele tiden nytt vann på vei mot det ukjente, mot fosser og stryk, flate vann og bølgetopper.

Åh, som jeg elsker bare å sitte å se på vannets ferd, la tankene flyte med strømmen, langtlangtlangt.

Her i Thailand er det ikke så lett å finne en skummende elv, da må man inn i jungelen, det er et prosjekt, i byene er elvene late, det er så vidt vannet beveger seg, kanskje det er varmen, det er uutholdelig å forte seg i Thailand.

Heller ikke i Chiang Mai var det skummende elver, men med kanal rundt gamlebyen, luftige fontener her og der, og en bred elv i ytterkanten, ja, da var det ganske fint, likevel.

Fint å rusle langsmed kanalen, bli truffet av vanndråper fra fontenene, se bygningene som speiler seg, og trafikken, trærne.

Å krysse elva ved hjelp av en gangbro, stoppe på midten, bare se, få øye på en pinne som beveger seg sakte, pinnen er et bevis på at elva lever, den er ikke død. Det føles godt.

—————————————–

If i should choose my favorite element in the nature, it would’ve been water.

For sure. Water.

Running water, rushing water, foaming water, dark blue water with tops of white, transparent water, where your feet are visible when you decide to wade out in it.

Best i like water in rivers, rivers of the perfect size, so big that they make noise, that they roar, so small that it’s possible to take a swim without being taken by the stream, but stream, it has to be stream, so that it’s possible to just look at the water move on its way into the unknown, into waterfalls and still lakes.

Ah, how i love to just sit watching the water move, my thoughts wandering with the stream, farfarfar.

Here in Thailand, it’s not so easy to find a foaming river, in the cities the rivers are lazy, almost not moving, maybe it is the heat, it’s impossible to hurry in this heat.

There isn’t any foaming rivers in Chiang Mai neither, but with a canal surrounding the old city, airy fountains and also a wide, lazy river, it was quite good anyway.

Good to walk by the canal, looking at the houses being reflected in the water, and the cars, the trees. Good to cross the river on a walking bridge, stop in the middle, looking down, finding a wooden stick, moving slowly, the stick is the proof  that the river is alive, not dead. Yeah, it feels good.

Advertisements
2 kommentarer leave one →
  1. kristin permalink
    januar 12, 2010 9:11 pm

    Så flotte bilder du tar :)))

    Du er jo født i fiskenes tegn så vann er ditt rette element.

    Mams

    • januar 13, 2010 5:17 pm

      Takktakktakk 🙂
      Ja, jeg er jo fisk, det hadde jeg nesten glemt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: