Skip to content

og historien gjentar seg

desember 14, 2009

Søndag 27. oktober 1968. Rundt 60.000 mennesker er ute i gatene i London, de går gjennom sentrum, i tre timer går de, de er på vei til Hyde Park, og på veien vil de vise sin avsky mot krigen i Vietnam, de har med seg bannere og plakater, og de roper mens de går.

Men de bruker ikke vold, ikke en eneste gang måtte politiet gripe inn, ikke på denne kanten av byen, til tross for at politiet, med god hjelp av media, hadde varmet opp i dagevis, ja, i flere uker, de hadde brukt tid og spalteplass på å frykte demonstrantene, frykte bråket, forberede seg på kaos.

Heldigvis (for media, altså) bestemte mellom to og tre tusen mennesker seg for å protestere utenfor den amerikanske ambassaden i stedet for, og blant dem fantes det noen aggressive sjeler – de knuste vinduene til en butikk og en bar, og satte fyr på et amerikansk flagg. 50 personer gikk så langt at de forsøkte å drive politiet bakover, noe som resulterte i at en politimann ble dyttet i bakken og sparket i ansiktet.

Én sparket politimann. 50 voldelige mennesker. 60.000 engasjerte demonstranter.

Én – 50 – 60.000.

«Nå har vi vist dem,» tenkte kanskje de 60.000 demonstrantene der de vandret gjennom Londons gater, «nå har vi vist dem at vi kan protestere på fredelig vis, vi vil bare ha budskapet vårt fram, stopp krigen, trekk soldatene ut fra Vietnam».

Dette tenkte de kanskje, inntil de så avisene dagen etter.

For der var det lite som dreide seg om den fredelige demonstrasjonen. Nei, snarere tvert i mot, i mediene ble demonstrasjonen fremstilt som en voldelig konfrontasjon mellom politiet og demonstrantene.

De tre akademikerne Halloran, Elliot og Murdock studerte de britiske mediene nøye dagen derpå, og det de fant er presentert i dokumentet The Event as Event and the Event as News, forfattet av Elisabeth Noelle-Neumann og Rainer Mathes (dokumentet er tilgjengelig fra denne lenken, men det koster dessverre penger).

Konklusjonen deres var at demonstrasjonen som demonstrasjon var en helt annen hendelse enn demonstrasjonen som nyhet. Mens bare fem prosent av demonstrantene var involvert i konfrontasjonen med politiet, var det nettopp dette 67 prosent av rapporteringen handlet om.

Nå, 41 år senere, gjentar historien seg, med vesentlige forskjeller selvfølgelig, vietnamkrigen er ikke lenger på agendaen, det er derimot klimaendringene.

100.000 mennesker har vært ute i Københavns gater denne helgen. De aller fleste har oppført seg ordentlig, de har vært ute i kulden i time etter time, holdt fast i plakater med slagord som skal få politikerne til å handle.

Og hva er det vi leser om i media?

Vi leser om de få demonstrantene som har vært i klammeri med politiet.

Herherher og her, og også herher og her, for eksempel. Nesten alle artikkelene nevner i forbifarten at de fleste demonstrantene opptrer på fredelig vis, men hvor blir det av fokuset?

Hvorfor kan vi ikke få lese om hjertesakene til demonstrantene, få høre hva det er de vil, få høre hva det er som får hundre tusen mennesker til å samle seg ute i gatene på kalde vinterdager?

SU-leder Mali Steiro Tronsmoen er en av de hundre tusen, hun deltok i demonstrasjonen i helgen, og da hun kom hjem til Norge saumfarte hun medias dekning av begivenheten. Og hun ble skuffet.

– Norske medier har nesten utelukkende dekket arrestasjonene. Å melde om arrestasjonene i seg selv er ikke et problem, men å bare dekke det blir for snevert. Budskapet til de 100 000 andre som var der, kommer ikke frem, forteller hun til Aftenposten.

Hun mener pressen ikke har gjort jobben sin, og derfor klager hun VG og TV2 inn for Pressens Faglige Utvalg. Både VG og TV2 aviser at dekningen deres har vært mangelfull, i følge Aftenposten sier VG Netts redaktør Espen Egil Hansen det på denne måten:

– Dette er en viktig diskusjon på alle saker: Hva er det man skal dekke, og hva skal man ikke formidle. Men med all respekt: Når nærmere 1000 mennesker blir arrestert, er det noe vi skal dekke. Det kan høres ut som om klageren ikke liker dekningen vår. Det kan være det er sider ved demoen vi ikke har dekket, det vet jeg ikke, men det er ikke det samme som at vi har brutt presseetikken.

Og bare for å ha det sagt, det er klart arrestasjonene skal dekkes. Men tenk perspektiv, da folkens, vær så snill.

(Dessuten, når man først skal fokusere på arrestasjonene, så hadde det kanskje ikke skadet å gå politiets rolle litt nærmere i sømmene. Hvor skadelig er det for eksempel for demokratiet at politisk aktivisme blir slått så hardt ned på? Hvor skadelig er det for demokratiet at 968 mennesker blir anholdt, når politiet ikke har grunnlag for å sikte mer enn 13 av dem? Les mer om dette her, på Martin Grüner Larsens velformulerte blogg.)

Reklamer
2 kommentarer leave one →
  1. desember 18, 2009 8:27 pm

    Demonstrantenes budskap må fram. Veldig spennende blogg:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: