Skip to content

en klagesang

desember 6, 2009

Det er så kjedelig å være syk. 

Ja, okei, så har jeg ikke svineinfluensa, og heller ingen annen influensa eller andre, mer alvorlige, sykdommer. Jeg vet jeg ikke bør klage, i hvert fall ikke alt for høyt, men jeg velger å gjøre det likevel, klage. 

For det er så slitsomt å være på antibiotikakur, slitsomt at alle kreftene forsvinner når pillene begynner å virke, slitsomt at immunforsvaret blir erstattet med rennende nese, sår hals og en kropp som ikke klarer å bestemme seg for å være kald eller varm, i stedet veksler den, kald, varm, kjempevarm, kald, varm. Slitsomt.

Sånn, ferdig. 

Det er noen positive sider ved å være syk også: Man kan se så mange episoder man vil av Six Feet Under, uten å få dårlig samvittighet fordi man egentlig burde gjort noe fornuftig, som å lese akademiske artikler, for man kan ikke lese akademiske artikler når man er i besittelse av et tett hode, det går bare ikke, det blir for vanskelig, for mye å forstå, for mange sammenhenger, begreper, vriene ord. 

Og man har bedre tid til å se på skyggene lampene på soverommet kaster, sjiraffen for eksempel, den ser ut som en drage i mørket, ikke en sånn slem drage, ikke som ildsprutende Katla i Nangijala, nei, den ser ut som en snill en, en som lar deg få sitte på ryggen når den flyr høyt over hustakene.

———————————————–

I hate being sick. 

Ok, i know i shouldn’t complain too much, but i will do it anyway, complain, just a little. 

Because i’m so tired of taking antibiotics, when the pills start working i always get ill, my nose stuffy, my throat sore, my body can’t decide if it’s cold or warm, so it just switches between them, cold, warm, very warm cold, i’m sick of it (no pun intended).

But there are some good sides about being sick as well: You can watch as many episodes as you want of Six Feet Under without feeling guilty for everything you were supposed to do, reading an academic article, for example, you cannot read an academic article when you’re ill, it’s not possible, it’s too much to understand, to0 many hard words. 

And you have more time to look at the shadows made by your lamps in the bedroom, the giraffe for example, it looks like a dragon, not a bad one, not like Katla in Nangijala, no, it looks like a kind dragon, a dragon that lets you sit on its back while it flies above all the houses. And that is kind of beautiful. 

  

Advertisements
4 kommentarer leave one →
  1. desember 7, 2009 6:12 pm

    Det må jeg bare si Anikken, du tar noen utrolig fine bilder, jeg vil ha de alle sammen! (med unntak av det du tok av såret på leggen din.) Også synes jeg du skal ha lov til å klage litt, man føler seg liksom bedre med det samme! Og Six feet under er braaaaaaaa!! God bedring!! 🙂

  2. desember 7, 2009 6:14 pm

    også må jeg beklage at jeg skrev navnet ditt feil ANNIKEN! 😦 hihi

    • desember 7, 2009 7:03 pm

      Åh, takk, så hyggelig å høre, så hyggelig at jeg glemte navnefeilen med en gang:) Og ja, det er helt sant, klaging hjelper nevneverdig mye vil jeg si!

  3. desember 8, 2009 7:39 pm

    Åh, drageskugger er så mykje koselegare enn Theodor-Kittelsen-pesta-skuggen som mi lanpe kaster

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: