Skip to content

sviktet av november

november 15, 2009

kolasj_uvaersdag

Jeg trodde at november skulle fikse alt.

Jeg trodde at så fort 31. oktober var overstått og første november tok over, da ville det være slutt på dette ubeleilige uværet, de tropiske stormene ladet med lyn og torden ville ha reist videre til andre steder, eventuelt bare forsvunnet ut i det store intet. Det trodde jeg.

Men den gang ei.

For hør her.

Det er lørdag og jeg sitter ved skrivepulten inne på soverommet, flink som jeg er sitter jeg der og leser, og hver gang ordene blir litt for vanskelige, da løfter jeg blikket, opp fra arket, jeg ser ut gjennom vinduet i stedet, på utsikten, på skyskraperne, på svømmebassenget. Og i det fjerne nærmer mørke skyer seg, horisonten kryper stadig framover, mot meg, plutselig kan jeg ikke se det høyeste hotellet i byen lenger, hva skjer nå, tenker jeg, hva skjer nå?

Så smeller det. Og blinker. Blinker og smeller, først med korte mellomrom, så samtidig, det smeller så huset rister, jeg må trekke for gardinene, sette meg så langt unna vinduene som mulig, stenge uværet ute. 

Vi spiller kort, den fineste og jeg, mens vi prøver å skape vår egen verden, en verden der lyn og torden holder seg på avstand, der vi kan se sikksakkmønsteret og høre bulder i det fjerne, der det ikke blinker og smeller samtidig. 

Men snart tar nysgjerrigheten overhånd, vi må ta heisen ned til første etasje, vi må se hvordan det ser ut ute. 

Alt er forandret. 

Vaktene har fått på seg grønne, heldekkende regndresser, de holder paraplyer i hendene, vasser i vann til knærne, geleider bilene gjennom vannmassene, veien er en elv nå, det hadde vært bedre om bilen var en båt. 

Så. 

Det går altså ikke an å stole på november lenger. Kanskje desember, da?

Jeg ønsker meg desember.

—————————————

(I thought the bad weather should be over in November, the rain, the lightning, the thunder, i thought it would be all gone. But no. As I was sitting by my desk reading yesterday, i could see the darkness coming towards me, fast, just some seconds, and i couldn’t see the tallest hotel in the city anymore. What’s this, I thought, what’s this. 

I got the answer quick enough, thunder and lightening at the same time, noisy and scary. 

And afterwards everything looked different outside, the people dressed in waterproof dresses, the roads turned into rivers. 

So, it seems like i can’t trust november. What about december, then?) 

Reklamer
5 kommentarer leave one →
  1. Lars permalink
    november 15, 2009 5:39 pm

    Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Jeg gruer meg til det blir lavsesong igjen. Og i mellomtiden gleder jeg meg til høysesongen her virkelig starter!

  2. november 16, 2009 6:31 pm

    Sv: Takk takk : )

  3. Kristin Renslo permalink
    november 18, 2009 7:11 pm

    Vel lars nå må du da bli kurert 🙂

    Til trøst er det GØRRRRR vær her nord med skikkelig nitrist novembervær,
    Jeg vil ha sol og varme :))) Kristin

  4. november 22, 2009 8:23 am

    beautiful arrangement of photos – they all sit so well together and really tell a story. liking this a lot.

  5. november 22, 2009 3:30 pm

    Mamma: Jeg tror ikke Lars blir kurert mot dette med det første altså, men kanskje vi nærmer oss noe om to år!

    Heiko: It makes me so happy that you like the arrangement, and thanks for telling me, it really means a lot!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: