Skip to content

om å kneble journalistene

november 10, 2009
3426806608_74f2214d8f_b

foto: flickr-bruker adaptorplug: http://www.flickr.com/photos/11401580@N03/ / CC BY-NC 2.0

Det er mye som rører seg i det politiske Thailand for tiden. Her er både rødskjorter og gulskjorter i sving, og også de som ikke tilhører noen farge i det hele tatt. 

Uansett er det eks-statsminister Thaksin Shiniwatra som utgjør stridens kjerne i dag, han og nabolandet Kambodsjas statsminister. 

For å forstå noe som helst, er man nødt til å kjenne til en liten bit av historien. Man må vite at Thaksin ble utpekt som statsminister etter en valgseier i 2001, og man må vite at det fire år senere var gjenvalg, et gjenvalg der oppslutningen rundt ham var enda større.

Man må vite at det tok slutt ett år senere, at Thaksin ble beskyldt for å mikse og trikse,for å bruke makten sin til å oppnå personlig vinning, for å bedrive korrupsjon. 

Man bør også kjenne til at de politiske motstanderne ikke tolererte dette, at de bestemte seg for å avgjøre det hele med makt, at de den 19. september 2006 utførte et kupp, avsatte Thaksin, plasserte sine egne rundt regjeringsbordet.

I stedet for å godta to års fengselsstraff, reiste Thaksin utenlands, og de tre siste årene har han holdt til i Dubai. Hans politiske supportere, rødskjortene har nå og da gått ut i gatene, som på bildet over, tatt i april i år, mens Thaksin har tilsynelatende forholdt seg rolig. 

Inntil nå. 

For rundt to ukers tid siden satte Kambodsjas statsminister Hun Sen i gang en prosess myndighetene her til lands, med nåværende statsminister Abhisit Vejjajiva i spissen, liker dårlig.På et møte i Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) kunngjorde han at han gjerne ville huse eks-minister Thaksin i landet sitt, og litt senere tok han ett skritt til, da han tilbød Thaksin jobben som økonomisk rådgiver.

Og nå nærmer vi oss et poeng, dagens poeng.

For det nye oppstyret rundt Thaksin førte til at den londonbaserte avisen The Times reiste til Dubai for å intervjue mannen bak kaoset. Mandag ble artikkelen publisert på avisens nettugave, Times Online, sammen med et fullstendig referat av samtalen mellom journalist og intervjuobjekt. I det tolv sider lange intervjuet uttaler Thaksin seg om mye, han snakker om sitt liv i eksil og om sin nye jobb i Kambodsja, han snakker om pengene sine, om familieaksjene, om de nye diamantgruvene i Afrika. Ikke minst forklarer han hvorfor Thailand er på vei til å bli det han mener er en mislykket stat, og viktigst av alt, han snakker om kongehuset, om kongehusets innblanding i politikkens verden, om kronprinsens personlighet, om hvordan livet vil bli når den nåværende, 81 år gamle kongen faller bort. 

Da er det klart at reaksjonene ikke lar vente på seg.

I løpet av det siste døgnet har Thaksin blitt beskyldt for å gå i mot kongedømmet, noe som kan føre til en ny rettssak, en ny fengselsstraff. Thaksin selv har innsett alvoret, og nå planlegger han søksmål mot avisen, for angivelig å ha vrengt på uttalelsene hans. 

Jeg skal ikke begi meg ut på en diskusjon om Thaksins eventuelle forbrytelse. Det er heller myndighetenes håndtering av saken som bekymrer meg. 

I stedet for å møte utspillet til Thaksin med motargumenter og saklig diskusjon, forbød styresmaktene like gjerne hele artikkelen. Landets journalister fikk streng beskjed om at det ville bli reaksjoner, dersom de valgte å gjengi deler av intervjuet, sitatene, stridens kjerne. 

Hvor er da ytringsfriheten, undrer jeg.

Og pressefriheten, hva med den?

Reklamer
2 kommentarer leave one →
  1. november 11, 2009 3:01 pm

    Jeg vurderer sterkt å flytte til Bangkok når du forteller om det. Savner det kjempe mye!! Hvordan er det å bo der?

    • november 11, 2009 3:48 pm

      Det er helt herlig. Elsker maten, elsker mulighetene, elsker folka, og skolen er foreløpig topp.

      Men så er det samtidig de skremmende tingene, jeg liker ikke at jeg er i et land uten ytringsfrihet og der pressen ikke står fritt til å gjøre sine egne vurderinger. Men samtidig er det veldig lærerikt, jeg skjønner hvor heldige vi er hjemme i Norge, det er mye vi tar for gitt som andre kjemper for å oppnå, hver dag.

      Uansett, jeg ville ikke byttet bort dette mot noe i hele verden. Tror jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: