Skip to content

beretning fra sør, del 4

november 2, 2009

kolasj_kohlanta6kolasj_kohlanta5kolasj_kohlanta4

Det er ikke de tolv deilige dagene på Kantiang jeg husker best fra ferien vår reise til sør. Heller ikke luksusnatten på Koh Lantas siste strand før nasjonalparken, ikke svømmebassengene, de nygrillede krabbene, hvitvinen.

Nei. 

Jeg husker de to nettene i en sliten bungalow, der hengekøyen falt ned bare du tok på den, der rosa myggnetting utgjorde store deler av rommet, der dusjen var et tynt rør du måtte holde selv, et tynt rør som bare bød på kaldt vann. 

De to døgnene der stormene herjet om nettene, der bølgene slo så voldsomt mot land at beboerne fryktet det var en ny tsunami i anmarsj, de to døgnene med Cruise og Nina og den elleve måneder gamle sønnen deres. 

For det er noe eget når du føler deg som en del av noe, av et vennskap, av en familie, av en pub. 

Etter grundig research de første dagene på øya, fant vi nemlig ut at noen av vennene til Lars fortsatt var i nærheten, bare et par strender bortenfor vår base, faktisk. En varm utflukt bekreftet opplysningene, paret som tidligere drev drømmeresorten Last Beach, hadde ikke flyttet langt, de hadde bygget hus ved nabostranden, Khlong Jaak, og leid en pub i vannkanten.

Nøkkelord: Avslappet, henslengt, vennskapelig. 

Puben åpnet den dagen vi kom, med få gjester, men mye hygge. Faktisk var det bare oss, Nina og Cruise og bartender Chen, med våre respektive øl, thaiwhisky og gule drinker.

Og du verden, så hyggelig.

Jeg husker praten rundt de lave bordene, jeg husker stearinlysene som stadig tapte kampene mot vindkastene, jeg husker de elektriske lysene som ikke virket. 

Og jeg husker morgenen etter, da vi skulle reise, da Cruise og Nina sto opp tidligere enn vanlig, bare for å si ha det til oss og for å gi oss gaver. 

Det går jo ikke an å glemme sånt.

(Så reiste vi videre til Koh Phi Phi. Mer om det senere, følg med, følg med.)

Reklamer
3 kommentarer leave one →
  1. Lars permalink
    november 2, 2009 3:32 pm

    Jeg savner Koh Lanta allerede. Gleder meg til vi skal ned og hilse på igjen.

  2. kristin renslo permalink
    november 3, 2009 11:51 am

    Hei på deg:))))

    Nei det skjønner jeg at du ikke kan glemme disse opplevelsene du har hatt så langt i Thailand. Dette blir en reise som du vil ha med deg videre i livet det er sikkert.

    Her hjemme går vi inn i mørketiden nå, november har kommet med sitt » tunge » vær og det preger oss alle. Jeg tenner masse lys hjemme og tenker på at snart snur det og at det er mye å glede seg til , tur til deg b.l.a.

    Klem mamma

    • november 3, 2009 2:32 pm

      I dag var det faktisk litt kjølig her også. Ok, kjølig var kanskje å ta litt hardt i, men det var definitivt ikke så varmt som vanlig. Nesten som en norsk sensommerdag. Men misunner dere ikke akkurat november, nei. Desember derimot, desember og snø!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: